PDA

View Full Version : Multiplattform Spillavhengighet



Spax
16th January 2007, 12:18
I kjølevannet av World of Warcraft: The Burning Crusade så har spillavhengighet blitt et hett tema rundt på nettet, radio og TV.

Siden mennesker er vanedyr så er jeg ikke overrasket at folk blir "avhengig". Men jeg blir så lett irritert fordi folk går og oppsøker media for å si at WoW er teit og at alle må slutte med det fordi man blir avhengig. For å være avhengig må det gå utover skole/jobb, sosial liv, psykisk og medisinskhelse.

Er personen under 18 kan foreldrene styre dette når det gjelder WoW. Er man over 18 å når det gjelder spillavhengighet går det mer over på ansvar.

Det er nok ikke bare meg som har skippet jobben et par dager for å spill f.eks WoW/andre spill. Det blir det samme som å dra til England for å se fotballkamp i skoletiden. Hva er forskjellen? Man er borte fra skolen, hva man gjør har ikke noe å si så lenge man ikke lar det gå utover skole/jobb.

(dette er mine synspunkt)

Jeg vil gjerne høre hva andre har å si om Spillavhengighet.

edit: typo's. Rett på meg = dø

Laraneia
16th January 2007, 12:31
Hva med når det går ut over venner?

Har en kamerat som nettopp har begynt å spille WOW, og han gjør nå to ting; gå på jobb og spille WOW. Han hadde ikke tid til oss da vi var på besøk (vi=kristiansand, han=oslo), og han tilbringer ikke noe tid med sin kone. Noe hun IKKE setter pris på. (hun spille forøvrig Diablo 2 og er skikkelig geek, så det er ikke noe anti spill greier).

Dette er bare ett av flere eksempler på at venner og bekjente har falt helt ut av sitt sosiale liv pga WOW. Dette synes jeg er veldig trist, for en burde kunne balansere de to aktivitetene.

Jeg spiller ikke WOW selv, og kan derfor ikke relatere til hvorfor de blir hekta.

Sharingan
16th January 2007, 12:35
Jeg vil kunne si det at dette er et tema med delte meninger. Jeg for min del synes ikke at WOW er teit, det er et rimelig tøft spill. Men det jeg hater er effekten av den. Jeg vet om mange som har mistet venner/kjærester på grunn av dette, og det misliker jeg sterkt. Når man velger et spill foran en ekte person, da har det gått for langt.

Jeg mener det at å se en fotballkamp i England, er absolutt ikke det samme som å spille WOW. Man er borte fra skolen ja, men man er faktisk sosiale på den turen og gjør helt sikkert andre ting enn å sitte på en stadion. Man opplever nye ting i england, shopper og lignende. Det å spille wow gjør at du sitter på rævva og stirrer på en skjerm. Det er det mest usosilae man kan finne på.

Det er mange foreldre som ikke har hjerte til å stoppe ungene sine i å spille wow, men det de faktisk ikke ser er at ungen sover sin vei igjennom skolen fordi personen var oppe til klokken 4 fordi personen absolutt måtte snakke med sine venner i USA.

Jeg vi si det at det er greit så lenge det ikke går utover venner/familie/utdanning o.l

Spax
16th January 2007, 13:07
Jeg vil kunne si det at dette er et tema med delte meninger. Jeg for min del synes ikke at WOW er teit, det er et rimelig tøft spill. Men det jeg hater er effekten av den. Jeg vet om mange som har mistet venner/kjærester på grunn av dette, og det misliker jeg sterkt. Når man velger et spill foran en ekte person, da har det gått for langt.

Jeg mener det at å se en fotballkamp i England, er absolutt ikke det samme som å spille WOW. Man er borte fra skolen ja, men man er faktisk sosiale på den turen og gjør helt sikkert andre ting enn å sitte på en stadion. Man opplever nye ting i england, shopper og lignende. Det å spille wow gjør at du sitter på rævva og stirrer på en skjerm. Det er det mest usosilae man kan finne på.


Jeg synes det er bedre å sitte å spille WoW med venner enn å være på forballkamp i England. Sosialt sett, synes jeg WoW er bedre, går man på fotballkamp er man med venner man allerede kjenner, å mest sansynlig holder du deg i den lillegruppa som drå for å se på kamp. I WoW/andre mmorpg's møter man folk fra hele verden, man blir kjent med masse forskjellige folk og skaper vennskapsbånd(snakker av personlig erfaring). Dette kommer også ann på personligheten til folk akkurat som RL.

Jeg er enig at WoW er gøy, samme med at effekten av WoW er dårlig. Selv om det kommer ann på personen som spiller. Men det gjør det på nesten allt som er avhengighets skapende.


Hva med når det går ut over venner?

Har en kamerat som nettopp har begynt å spille WOW, og han gjør nå to ting; gå på jobb og spille WOW. Han hadde ikke tid til oss da vi var på besøk (vi=kristiansand, han=oslo), og han tilbringer ikke noe tid med sin kone. Noe hun IKKE setter pris på. (hun spille forøvrig Diablo 2 og er skikkelig geek, så det er ikke noe anti spill greier).

Dette er bare ett av flere eksempler på at venner og bekjente har falt helt ut av sitt sosiale liv pga WOW. Dette synes jeg er veldig trist, for en burde kunne balansere de to aktivitetene.

Jeg spiller ikke WOW selv, og kan derfor ikke relatere til hvorfor de blir hekta.

Nå kan ikke jeg si hva de burde gjøre, men hvorfor ikke dra til han istede? Møt opp på døra, tving han med ut, ha det gøy på en karaokebar eller noe sånt? Miste kona/venner har det gått allt for langt allerede. Hvis han ikke klarer å slutte, får venner/kona/andre hjelpe han ut av det, synes du ikke? (sorry for psyko prat) x__X

Sharingan
16th January 2007, 13:14
Jeg synes det er bedre å sitte å spille WoW med venner enn å være på forballkamp i England. Sosialt sett, synes jeg WoW er bedre, går man på fotballkamp er man med venner man allerede kjenner, å mest sansynlig holder du deg i den lillegruppa som drå for å se på kamp. I WoW/andre mmorpg's møter man folk fra hele verden, man blir kjent med masse forskjellige folk og skaper vennskapsbånd(snakker av personlig erfaring). Dette kommer også ann på personligheten til folk akkurat som RL.

Jeg er enig at WoW er gøy, samme med at effekten av WoW er dårlig. Selv om det kommer ann på personen som spiller. Men det gjør det på nesten allt som er avhengighets skapende.
Nåja, det er selvsagt opp til hver person og mene hva som er best. men personlig så mener jeg det at jeg vil heller kjenne mine venner bedre enn å venner over nettet som jeg kanskje aldri kommer til å møte. Det er det som plager meg littegranne. Greit nok at man kjenner flere mennesker over hele verden via spill, men hadde det ikke vært koselig og kjent dem personlig også? Type: sånne som man møter i nærmiljøet og blir skikkelig gode venner med.
Fordi jeg har erfart mang en gang at folk er helt annerledes over nettet enn det de er som person. Ikke alle er det, men jeg sier at majoriteten klart er det. Så derfor vil jeg gjerne kjenne en person ordentlig enn bare en som jeg treffer over nettet.

Spillavhengighet er et problem. Det er faktisk folk som lever på trygd bare for å spille WOW, jeg kjenner en av dem, og det er helt utrolig å se hvordan han lever. Jeg vil si det er går så altfor langt når personer slutter med jobben sin fordi de heller proriterer et spill. Norge betaler masse penger i trygd hver måned som kunne ha blitt brukt på bedre ting. Jeg sier ikke at alle som spiller WOW "snyter" på trygden, men jeg sier det at de finnes der ute. kanskje ikke så mange, men det er fortsatt en del...

Thyre
16th January 2007, 13:31
Nå har jeg ikke giddet å lese alt som står, lol konsentrasjon? Men jeg har mine to cents å komme med hvertfall.

Spileavhengighet er et alvorlig problem, slik som andre former for avhengighet. Det er også et ord som blir hypet og misbrukt av media ganske ofte. Spilleavhengighet er når spillingen får en negativ effekt på livet ditt, når det går utover jobb, venner og familie. Men er det slik at du bare skulker jobben et par ganger, eller vil heller være hjemme en dag og spille istedetfor å gå ut - er det ikke farlig, bare personlig valg av prioriteringer.

Grunnen til at WoW har blitt hetsefaktor nummer en når det gjelder avhengighet, er vel hovedsaklig fordi det er et spillsom krever en enorm mengde med tid hvis du ønsker å gjøre det bra. En instanse kan ta over 6 timer, og mange som allerede har lett for å miste bakkekontakt vil da velge dette spillet over andre ting. Det er også et slikt voldsomt omfattende spill, at man kan så lett glemme bort tid og problemer med å sette seg ned å spille istedetfor. Det er velkjent at flere blir avhengig av spill fordi de bruker den verdenen og karakterene som flukt fra virkelige problemer. "Hvis jeg har fullt tier3 set, er jeg hvertfall ikke fullstendig udugelig"

Det er såklart personlig, hvilket jeg regner med har blitt nevnt tidligere. Noen mener at man skal få lov å gjøre hva man ønsker. Vil du heller selge møblene dine for å få betalt WoW accounten din, så gjør det! Men andre mener at man skal ta ansvar for seg selv. Og å være ansvarlig betyr at du har nok selv-disiplin til å skjønne når du burde stoppe.


Personlig? Jeg synes det er trist når mennesker setter så mye i et spill at de isolerer seg fra omverdenen. Men dette er mennesker som ville lett bli like mye avhengig av andre ting, WoW er bare en triggende faktor, men er ikke et farlig spill i seg selv.

Howl
16th January 2007, 17:41
Nei, liker WoW jeg men det krever så mye og jeg har ikke tid så nå har jeg gitt opp! Men en på skolen var sjuk en og halv uke fordi han lagde pvp'film. Fra første dagen etter skolen, altså onsdagen så var han sjuk til mandagen, altså i går. I går så de han også prøve og walljumpe. Han prøvde også å summone mount når han skulle gå til skolen!

Ichigo
16th January 2007, 19:16
Hvis en du kjenner (altså skikkelig godt) er veldig avhengig av og spille,gjør han en tjeneste! Trekk ut kontakten til datan og få han med ut!

Spiller ikke WOW men har lest at over 40% av alle som spiller blir avhengig,skremmende tall ikke sant? Personlig så kunne jeg godt tatt fri fra skolen ett par dager og spillt Guildwars,så lenge jeg ikke gjør det hele tiden! Stor forskjell på og vere "syk" en eller to dager fra skole/jobb i året for og spille. Er kanskje litt avhengig av og spille Guildwars etter som jeg prøver og tjene litt penger(har 32k akkurat nå..yay:D). Men jeg går godt ut med ett flak issopor og putter denn i vann for og så og gnikke den mange ganger på ruten til folk for og irritere dem.

-----> og husk! Data bra,Ute best! <-----

Nabachi
17th January 2007, 05:50
Hvis en du kjenner (altså skikkelig godt) er veldig avhengig av og spille,gjør han en tjeneste! Trekk ut kontakten til datan og få han med ut!

Spiller ikke WOW men har lest at over 40% av alle som spiller blir avhengig,skremmende tall ikke sant? Personlig så kunne jeg godt tatt fri fra skolen ett par dager og spillt Guildwars,så lenge jeg ikke gjør det hele tiden! Stor forskjell på og vere "syk" en eller to dager fra skole/jobb i året for og spille. Er kanskje litt avhengig av og spille Guildwars etter som jeg prøver og tjene litt penger(har 32k akkurat nå..yay:D). Men jeg går godt ut med ett flak issopor og putter denn i vann for og så og gnikke den mange ganger på ruten til folk for og irritere dem.

-----> og husk! Data bra,Ute best! <-----

GW er faktisk ikke så ille som WoW.
Selv har jeg spilt begge delene (og Eve online også), og wow er helt klart mer avhengighets danende, og tidkrevende. Må gå i et par timer for å komme til et sted, bruke et par måneder på å spille før man kan begynne å gjøre noe som har littegrann utfordring. Personlig så syntes jeg at det var gørr, jeg gadd ikke å ofre tiden min som jeg skal bruke til lekser, sosialisere med andre venner osv på et spill, som heller ikke ga meg mye igjen.
Så begynte da å spille GW, som er mye bedre når det kommer til tidsbesparelse etc. Samt at kompetitiv play er mye bedre og utfordrende.

Jeg mener at WoW er bygd på et bevisst konsept om at man skal gjøre sånn at spilleren må spille lengst mulig for å få mest mulig glede ut av spillet.
I GW er det mer at det ikke skal stå på hvor bra utstyr man har, men hvor bra man er til å spille selv. Så man trenger ikke å spille i et par måneder før man kan kalle seg god...(teoretisk sett :P)

Men spilleavhengighet er et alvorlig problem som ødelegger framtiden for mange folk.

n@ruto-kun
17th January 2007, 08:47
må si at folk som har spilleavhengighet har et stort problem.
jeg kjenner flere som er HELT hekta på wow feks. de skulker skolen for å være en av de første til å skaffe seg den nye versjonen. noen tar seg fri en hel UKE for å spille, vet jeg. jeg må si jeg blir helt oppgitt av spill og folk mange ganger.

når de ikke klarer å styre spillevanene sine, og det går så langt som å skulke skolen for å sitte hjemme å spille. geez. blir irritert! hva slags liv har de?

jeg spiller selv GW, og det spiller jeg kanskje bare 1 time ikke hver dag en gang. det er IKKE slik som wow. min mening er det mye bedre, pluss det er gratis (dvs ingen mnd betaling).

right.. må bare si det jeg mener ... blir irritert når jeg hører om slikt. de må jo klare å styre seg selv.

Orersama
17th January 2007, 09:35
Helidigvis for meg har jeg relativt lav tolmodighet når det gjelder spill for tiden så det skal mye til for at jeg sitter lenge med et spill, eller spiller i det hele tatt(med unntak av penn og papir rollespill...:plystre: ).

Selv om jeg ble advart i butikken da jeg kjøpte Wow før jul hadde jeg null problem med å stoppe før gratismåneden min var gått ut. Det var faktisk ikke like gøy som folk sa.

Men husker da jeg gikk på ungdomsskolen/videregående ble det tilbrakt sykt mye tid foran pcen/tven for å spille diverse rollespill. Det var jo et problem, men det er vanskelig å innse det selv. Så som andre har nevnt; hjelp utenfra er et behov.

Sharingan
17th January 2007, 10:41
Hjelp utenfra er et behov, hvis man vil ha den. Det er s&#229; innmari mange som heller vil sitte hjemme og late seg hele dagen istedet for &#229; v&#230;re med venner p&#229; for eksempel Peppes.
Hjelp f&#229;r man bare hvis man er villig til &#229; ta den imot.

Jeg h&#248;rer tilogmed noen sjuke rykter om at man kan gifte seg p&#229; WOW. Uhm, det blir misbruk av setningen "gifte seg". Det er uansett ugyldig rent jurisdisk. Men who cares...

Spillavhengighet er et stort problem n&#229;r det gjelder WOW, jeg er egentlig ganske sjokkert over de tallene som Ichigo_ presenterte. 40% er utrolig mange n&#229;r man tenker over hvor mange som egentlig spiller WOW (husk at den finnes andre vanedannende spill ogs&#229;) s&#229; etterhvert blir det en del som er borte fra jobb og slik...

Spax
17th January 2007, 11:45
Hjelp utenfra er et behov, hvis man vil ha den. Det er så innmari mange som heller vil sitte hjemme og late seg hele dagen istedet for å være med venner på for eksempel Peppes.
Hjelp får man bare hvis man er villig til å ta den imot.

Jeg hører tilogmed noen sjuke rykter om at man kan gifte seg på WOW. Uhm, det blir misbruk av setningen "gifte seg". Det er uansett ugyldig rent jurisdisk. Men who cares...

Spillavhengighet er et stort problem når det gjelder WOW, jeg er egentlig ganske sjokkert over de tallene som Ichigo_ presenterte. 40% er utrolig mange når man tenker over hvor mange som egentlig spiller WOW (husk at den finnes andre vanedannende spill også) så etterhvert blir det en del som er borte fra jobb og slik...

Folk som er avhengig vil nok neppe ha hjelp, pga fornektelse. Derfor må det mer drastiske tiltak til, som f.eks makt/kutte internett/låse pcen osv.

Angående Gifting i spill. Det er dusinvis av mmorpg's som du kan gifte deg i. Det jeg trur tanken er bak det hele går mere på å trekke kjæreste par inn i spillverdenen. Personlig synes jeg det er genialt, og enda en ting man kan gjøre ingame.

Når det gjelder meg så blir det til at jeg blir forbanna og herper en kontroll/tastatur/mus evt slutter og spille spillet over en lengre periode ^^;;

Toby Christ
17th January 2007, 12:25
Spillavhengighet er et begrep jeg mener terapeuter har slengt sammen nok en gang for å spare seg bryderiet med å måtte forklare folk nok en gang hva å være fantast går ut på. I tilfeller som WoW snakker vi om et MMORPG som krever konstant oppmerksomhet både økonomisk og psykisk. Det interessante er paradokset vi skaper for oss selv siden det kan bli noe fysisk avhengig.

For eksempel, hadde WoW vært som Guild Wars, hvor spillere kun betaler pris for spillet, og ikke månedlige bidrag, så hadde man vært fullstendig istand til å kontrollere spilletiden og gjøre seg selv mer fleksibel fordi man har absolutt kontroll over kundetjenestene. For WoW betaler man månedlig, og man kan spille så lenge dette fortsetter. Jo, kunder kan "fryse" kontoer og spille på disse senere, men fordi dette krever aktiveringskoder og gjentatte prosesser blir det meget slitsomt å styre med. Samtidig er først og fremst to tredjedeler av WoW-spillere førstegenerasjonsspillere i MMORPG. Det vil si at de ikke har erfaring med spillingen og vet ikke hvordan det påvirker dem selv.

Ærlig talt. Flertallet er alltid den enkleste gruppen å manipulere, og å lage et spill som WoW var ikke bare et produkt for å tilfredstille folk, men også for å tjene penger; som alle andre underholdningsprodukter. Når du selger noe for en god penge så vet du at det skal ha god kvalitet for å holdes i live. Det fascinerende er at jo mer erfaren spilleren er, jo mer er de på vakt med å organisere seg. Man kan organisere seg i grupper som omfatter flere hundre spillere i såkalte "guilds". Det er nettopp her Blizzard fraskriver seg ansvaret og den erfarne spiller må ta ansvaret selv. I en guild kan man planlegge spilletid som passer alle, og ikke bare den individuelles spillelyst. Genialt, men igjen drevet av månedsavgifter.

Spørsmålet mitt til folk er om folk fortjener stort bedre enn å bli lurt? Og, for å være induktiv her, blir man egentlig lurt? Du kjøper et spill som klart inneholder mye spennende og engasjerende underholdning. At du skal kunne fortsette med det er akkurat som sportsklubb-giroer. Månedlige eller årlige bidrag lar deg fortsette. Folk ser på spillavhengighet som et større problem idag fordi man blir mindre "estetisk sosial" og i dårligere fysisk form.

Spør du meg så er det kun mennesker uten organisasjonsevne som lar det skje med dem. Jeg kjenner flere toppspillere med utmerket fysisk form og gode kontaktnettverk. Jeg møter de hver dag på skolen, og noen av de skal tilogmed bli profesjonelle sportsutøvere.

Det eneste som skiller dem er deres organisasjonsevne og selvrealisering: De vet hva de gjør. Hundre prosent selvsikkerhet og konsentrasjonsevne på topp. Ulikt de mennesker som presterer å dø foran skjermen. Deres problem er både i hjemmet og i psyken, så jeg er for at foreldre kan styre barns spilletid. Hadde de ikke hjulpet meg må fokusere så kunne jeg ikke drevet mine studier idag. Og de er krevende studier, skjønt jeg liker dem. Dere kan også like deres interesser mer når dere er fokuserte og selvsikre. Det er noe vi kaller selvrealisering, og det krever at dere er mer ærlige mot dere selv.

Har du et problem?

Sharingan
17th January 2007, 12:51
Jeg for min del skj&#248;nte ikke b&#230;ret:
Sier du det at det er noe enklere &#229; begrense spilletiden hvis man er medlem av et guild?
Det er jo galt! Det er da mulig &#229; spille selv om guildmedlemmene ikke er der, og er guildet amerikansk s&#229; er man oppe seint p&#229; kvelden alikevel...

Mr.Mag
17th January 2007, 18:38
Jeg kjenner mange som spiller WoW, men ingen av de er som dere nevner. Jeg tror kansje alder har noe med saken og gj&#248;re ogs&#229;. Alle jeg kjenner som spiller er 19+. Ingen av de har problemer med og ikke spille. Jeg er sikker p&#229; det siden alle de jobber og tjener ganske godt, s&#229; de tenker ikke over at de m&#229; betale 100,- i mnd.
De som er yngre har nok st&#248;rre pengeproblemer en de som er st&#248;rre, og dette f&#248;rer til at de vill spille s&#229; mye som mulig - for pengenes skyld.

Personlig har jeg ingenting i mot Warcraft, men det skader ikke og sosialiseres med venner og gj&#248;re noe annet.

Sharingan
18th January 2007, 09:40
Jeg kjenner mange som spiller WoW, men ingen av de er som dere nevner. Jeg tror kansje alder har noe med saken og gjøre også. Alle jeg kjenner som spiller er 19+. Ingen av de har problemer med og ikke spille. Jeg er sikker på det siden alle de jobber og tjener ganske godt, så de tenker ikke over at de må betale 100,- i mnd.
De som er yngre har nok større pengeproblemer en de som er større, og dette fører til at de vill spille så mye som mulig - for pengenes skyld.

Personlig har jeg ingenting i mot Warcraft, men det skader ikke og sosialiseres med venner og gjøre noe annet.
Dette kan ha noe å gjøre med saken. Men det som jeg tror har mest med saken å gjøre er at man hele tiden har venner som er på, og da vil man helst være "sosiale" med dem. Det vil da si at man sitter lengre og lengre. Og når man har tenkt til å logge av så sier det "PLING, this person logged on" også er man fanghet i den onde sirkelen (;

Toby Christ
18th January 2007, 11:21
Jeg for min del skjønte ikke bæret:
Sier du det at det er noe enklere å begrense spilletiden hvis man er medlem av et guild?
Det er jo galt! Det er da mulig å spille selv om guildmedlemmene ikke er der, og er guildet amerikansk så er man oppe seint på kvelden alikevel...

Jeg sa at det er enklere å begrense spilletiden fordi som medlem i en guild koordinerer man nøyaktig når man skal spille iogmed at guilder skal gjøre instanser. Å spille solo er ikke regnet guild-aktivitet, men du kan spille på gruppe med medlemmer. Uansett, dette er ikke guild-aktivitet med mindre det er det særegne med guild, at man spiller i opptil tyve- eller fyrtitallsgrupper i en instans. Poenget mitt står. Du sikter til ad ignoratium, men det er jo paradoksalt.


Dette kan ha noe å gjøre med saken. Men det som jeg tror har mest med saken å gjøre er at man hele tiden har venner som er på, og da vil man helst være "sosiale" med dem. Det vil da si at man sitter lengre og lengre. Og når man har tenkt til å logge av så sier det "PLING, this person logged on" også er man fanghet i den onde sirkelen (;

Å være sosial mener at du er aktiv med andre mennesker. Folk spiller ikke alltid med andre mennesker før det er nødvendig, og noen ganger kan man ikke spille med andre. Argumentet om et svekket EQ står når mennesket kun spiller for å være sosial, fremfor å være i sosial aktitivet. MMORPG er annerledes fra å være med venner fordi du spiller, og ikke alltids kommuniserer med de på andre måter enn via spillet. Det er derfor det er en egen aktitivet, akkurat som å se på film er ikke fullt så sosialt som å ha en samtale.

Det er på grensen mellom dialogen, monologen og soloaktivitet.

Sharingan
18th January 2007, 14:23
Jeg sa at det er enklere å begrense spilletiden fordi som medlem i en guild koordinerer man nøyaktig når man skal spille iogmed at guilder skal gjøre instanser. Å spille solo er ikke regnet guild-aktivitet, men du kan spille på gruppe med medlemmer. Uansett, dette er ikke guild-aktivitet med mindre det er det særegne med guild, at man spiller i opptil tyve- eller fyrtitallsgrupper i en instans. Poenget mitt står. Du sikter til ad ignoratium, men det er jo paradoksalt.

Jeg vil nå mene det at mitt poeng også står ganske sterkt. Jeg tror de fleste gir blanke i om ikke guilden er pålogget, de fleste kjører nok også helt vanlig soloaktivitet. Ergo utgjør dette en del av spilletiden. Det er greit nok at det finnes guilder som gjør instanser nå og da, men dette er bare ekstra tid i tillegg til alle den spillingen som skjer solo.


Å være sosial mener at du er aktiv med andre mennesker. Folk spiller ikke alltid med andre mennesker før det er nødvendig, og noen ganger kan man ikke spille med andre. Argumentet om et svekket EQ står når mennesket kun spiller for å være sosial, fremfor å være i sosial aktitivet. MMORPG er annerledes fra å være med venner fordi du spiller, og ikke alltids kommuniserer med de på andre måter enn via spillet. Det er derfor det er en egen aktitivet, akkurat som å se på film er ikke fullt så sosialt som å ha en samtale.

Enkelte mener det at de er sosiale med andre fordi de kan kommunisere, som også er et krav for at folk skal være sosiale.

Toby Christ
18th January 2007, 17:18
Jeg vil nå mene det at mitt poeng også står ganske sterkt. Jeg tror de fleste gir blanke i om ikke guilden er pålogget, de fleste kjører nok også helt vanlig soloaktivitet. Ergo utgjør dette en del av spilletiden. Det er greit nok at det finnes guilder som gjør instanser nå og da, men dette er bare ekstra tid i tillegg til alle den spillingen som skjer solo.

Greit, jeg skal forklare poenget mitt en siste gang siden du misforsto det:

Første premiss:
Fordi MMORPG er alt du gjør det til så er det opp til deg hvor mye tid du legger i det.
Andre premiss:
Fordi du spiller WoW må du betale månedlige bidrag. Altså: Du kan kun spille når du betaler månedlige bidrag.

Første situasjon: Du spiller solo. All økonomi og spilling foregår på egne premisser og personlige vaner.
Sjanse for å bli avhengig: Rimelig høy

Andre situasjon: Du spiller i en gruppe. Du kan ikke spille uten en samlet gruppe, så du må planlegge å spille med lagspillerene dine når de har tid og det passer.
Sjanse for å bli avhengig: lavere enn rimelig høyt.

Tredje situasjon: Du er med i en guild. Du kan ikke spille uten en gruppe på opptil 20 eller 40 spillere, derfor er sjansene for å kunne spille mindre enn både første og andre scenariet.
Sjansen for å bli avhengig: Lav.

Jeg beviser at du blir mindre avhengig hvor du selv har mindre kontroll over når du kan spille, og derfor er mer distansert når du tenker over spilletiden din. Du blir ikke oppslukt og mister kontroll over tiden du spiller. Når du er på nivået til å spille i guild blir du også langt mer klar over når du kan spille iogmed instanser må startes om igjen og fordi folk lever i forskjellige tidssoner.
Alle disse konsekvensene er irrelevant for solospilleren.

Jeg avviser ikke det du sier, men jeg påpeker at folk i guilds er langt mer organiserte og har bedre kontroll over egen spilletid.



Enkelte mener det at de er sosiale med andre fordi de kan kommunisere, som også er et krav for at folk skal være sosiale.

Poenget mitt er at den type kommunikasjon ikke er standarden i WoW. For det meste kommuniseres det via tekst, og fordi dette er som å chatte samtidig som man spiller så blir det langt mer innviklet da chat integreres med aktiv spilling. Har du på mikrofoner og høytalere for samtalens skyld, da er det kommunikasjon på et høyere plan. Poenget blir fortsatt at de mediene av kommunikasjon brukt er ikke alltids tilstrekkelige for å defineres som komunikasjon.

At enkelt syntes noe er jo ikke bevis eller særlig relevant med mindre det fremhever noe poeng, eksempel eller standpunkt. For eksempel, jeg mener at dette er en elendig kommunikasjonsform fordi jeg ikke kan lage et diagram og vise dere nøyaktig hvordan informasjon filtreres. Det har ikke noe å si, det er ren syting.

Derimot, hvis jeg beviser at skriftform alene ikke er tilstrekkelig for å skape dialogen nødvendig for at denne diskusjonen skal ha noen tilfredstillende resultater i diskusjonen om spillavhengighet - da beviser jeg et poeng. Meninger er ikke annet enn en stemme. Og er de dårlig formulerte så beviser de ingen ting. Akkurat som at det sier seg selv at krig er dumt fordi mennesker dør, men se på det i kontrast med Machiavelli sin teori om at individets lidsel for flertallets gode er akseptabelt, og så er det plutselig en hel diskusjon om ideologi på gang.

Strukturen på argumentet har alt å si. Å fremstille paradokser beviser hverken at jeg tar feil eller at du har rett - det skaper kun forvirring.

Mr.Mag
18th January 2007, 19:56
Første situasjon: Du spiller solo. All økonomi og spilling foregår på egne premisser og personlige vaner.
Sjanse for å bli avhengig: Rimelig høy

Er litt uenig. Jeg skjønner poenget ditt, men du tenker ikke på at da har faktisk spilleren en så stor frihet at de kan gjøre ferdig questen/grindinga etc, når de vill. Er det et party så er spilleren bundet til spillet, og da MÅ han/hun være online helt til det er over. Dette kan skape konflikter viss det foregår sent på døgnet. Har selv hatt noen runder med mor og far, der jeg har vært i party og gjort quest, og siden det var party, så ble jeg pent nødt til og fullføre. Hadde det vært solo kunne jeg bare quitta med en gang og no more problems.

Dette om man blir så avhengi som du sier i første situasjon kommer også an på hvordan den personen er rent psykisk. Enten klarer man og ikke bli så sykt avhengi, eller så er man rett og slett så hekta at man ikke klarer å logge ut. Det vill alltid være uenigheter i slike diskusjoner, siden ingen av oss er like, og det har vi pent nødt til og respektere.

Thyre
18th January 2007, 20:19
Første premiss:
Fordi MMORPG er alt du gjør det til så er det opp til deg hvor mye tid du legger i det.
Andre premiss:
Fordi du spiller WoW må du betale månedlige bidrag. Altså: Du kan kun spille når du betaler månedlige bidrag.

Første situasjon: Du spiller solo. All økonomi og spilling foregår på egne premisser og personlige vaner.
Sjanse for å bli avhengig: Rimelig høy

Andre situasjon: Du spiller i en gruppe. Du kan ikke spille uten en samlet gruppe, så du må planlegge å spille med lagspillerene dine når de har tid og det passer.
Sjanse for å bli avhengig: lavere enn rimelig høyt.

Tredje situasjon: Du er med i en guild. Du kan ikke spille uten en gruppe på opptil 20 eller 40 spillere, derfor er sjansene for å kunne spille mindre enn både første og andre scenariet.
Sjansen for å bli avhengig: Lav.



Nå snakker jeg ut av ren erfaring og har ingen ønske om å angripe innlegget ditt. Du skriver så strukturert og har gode poeng!

Men for meg er din skala snudd på hodet. Jeg erfarte mye sterkere avhengighet av å raide med 20-40 spillere. Når du er i raid har du knyttet deg til pc'n for 5-6 timer, og det er bare gjennom denne metoden at du oppnår toppkvalitet av utstyr og gjenstander. Ofte må du være med på flere av slike raids for å samle poeng slik at du kan få disse gjenstandene.

Når man spiller solo kan man bare logge av og på når man ønsker, og questene du driver med krever ikke merkbart lang tid. Derfor er det enkelt å gå fort lei fordi det du driver med ikke har stor hensikt. Da er det fort gjort at man tenker at man heller kan drive med noe annet siden dette føles så meningsløst.

Når du er i raid og har fått plass som main tank, eller som viktig healer, opplever man en form for tilhørighet. Dette er en gruppe mennesker som trenger deg! Avlys alle avtaler, du kan da ikke skuffe guilden din! Å spille med så mange mennesker gjorde at jeg følte meg nyttig, og etter å kjempet sammen til felles mål, deler vi på gevinstene. Gevinster som gir deg status og beundring.


Jeg skjønner om du finner deg uenig med meg, men ville bare påpeke at det jeg har opplevd ikke var samstemt med det du skrev :B

Sensei
18th January 2007, 20:40
Jeg m&#229; st&#248;tte Thyre p&#229; dette. Min erfaring tilsier at n&#229;r man spiller alene er det mye lettere &#229; g&#229; lei og heller spille bare litt og litt om gangen, da questene du klarer alene nesten alltid er g&#248;rrkjedelige. Alt det som virkelig teller i spillet m&#229; man nesten alltid v&#230;re sammen med andre for &#229; spille, fordi det er disse tingene som er en utfordring &#229; klare. Og det sier vel seg selv at det er vanskeligere &#229; la v&#230;re &#229; spille n&#229;r du har en gruppe med mennesker som trenger akkurat deg for &#229; klare det. Man avtaler tid for det man skal ha gjort og alle vet at om noen ikke kommer s&#229; &#248;delegger det for alle de andre.

Slike ting er med p&#229; &#229; gj&#248;re det vanskelig &#229; holde seg unna, og jeg vil tro at n&#229;r man begynner &#229; droppe skole/jobb fordi da har man avtalt &#229; gj&#248;re et eller annet i et spill, s&#229; er man godt i siget med &#229; bli avhengig, ihvertfall om man gj&#248;r det ofte.

Min oppfatning er at det er n&#229;r man f&#248;rst er i gang med &#229; bli avhengig av av et spill at man begynner &#229; spille som i Toby's punkt #1; At man spiller mye i tillegg til det med Guild/grupper fordi man har f&#229;tt vane &#229; droppe andre ting for &#229; spille spillet.


EDIT: Jeg synes ogs&#229; at punkt to og tre er s&#229;pass like at de egentlig bare er ett punkt, da guild eller gruppe etter min erfaring fors&#229;vidt blir det samme. (Eventuelt er gruppa bare er tilfeldige folk, men da faller det mer inn under punkt &#233;n, da alt er p&#229; egne premisser)

Toby Christ
18th January 2007, 21:28
Er litt uenig. Jeg skjønner poenget ditt, men du tenker ikke på at da har faktisk spilleren en så stor frihet at de kan gjøre ferdig questen/grindinga etc, når de vill. Er det et party så er spilleren bundet til spillet, og da MÅ han/hun være online helt til det er over. Dette kan skape konflikter viss det foregår sent på døgnet. Har selv hatt noen runder med mor og far, der jeg har vært i party og gjort quest, og siden det var party, så ble jeg pent nødt til og fullføre. Hadde det vært solo kunne jeg bare quitta med en gang og no more problems.

Aha, nå snakker vi om spillets effekt på deg. Jeg har en annen oppfatning, så jeg går med på å se det fra dine øyne i dette tilfellet.

Jo, å være i en gruppe krever langt mer fokus og det tar lengre tid å fullføre spesielt quests i instanser. Og dette er sant unntatt hvor det er virkelig gode spillere. De gjennomfører instanser på rekord-tid fordi deres enhet kan prestere langt bedre enn hvor individets egne karakter i solo kan. Det er derfor buffs blir så meget viktig. Jo, jeg er vant til at instanser kan lett gå feil ved at noen "glemmer" å gjøre sin plikt, og at det er et flertall dårlige spillere enn det er naturtalenter, men jeg føler at i en gruppe så har jeg langt mer kontroll, ikke først og fremst på spilletiden, men på avhengigheten: Det blir ikke så mye et problem når du spiller i lag som når du spiller på egenhånd, for da er du rett og slett ute og "grinder", uten å nødvendigvis titte på chat-kanaler etc.

Du har meget gode poeng der, så jeg må si at fra ditt synspunkt så er dette litt annerledes. Jeg spilte paladin og priest, og fant ut at instanser gikk meget fort for meg fremfor i solo. Det sier seg selv hvorfor, men akk.



Dette om man blir så avhengi som du sier i første situasjon kommer også an på hvordan den personen er rent psykisk. Enten klarer man og ikke bli så sykt avhengi, eller så er man rett og slett så hekta at man ikke klarer å logge ut. Det vill alltid være uenigheter i slike diskusjoner, siden ingen av oss er like, og det har vi pent nødt til og respektere.

Ja nettopp, det var det jeg prøvde å uttrykke i første innlegg. Organisasjonsevnen til spilleren er essensiell her, og spesielt deres sosiale og selvreflekterende evner.


Nå snakker jeg ut av ren erfaring og har ingen ønske om å angripe innlegget ditt. Du skriver så strukturert og har gode poeng!

Men for meg er din skala snudd på hodet. Jeg erfarte mye sterkere avhengighet av å raide med 20-40 spillere. Når du er i raid har du knyttet deg til pc'n for 5-6 timer, og det er bare gjennom denne metoden at du oppnår toppkvalitet av utstyr og gjenstander. Ofte må du være med på flere av slike raids for å samle poeng slik at du kan få disse gjenstandene.

Når man spiller solo kan man bare logge av og på når man ønsker, og questene du driver med krever ikke merkbart lang tid. Derfor er det enkelt å gå fort lei fordi det du driver med ikke har stor hensikt. Da er det fort gjort at man tenker at man heller kan drive med noe annet siden dette føles så meningsløst.

Når du er i raid og har fått plass som main tank, eller som viktig healer, opplever man en form for tilhørighet. Dette er en gruppe mennesker som trenger deg! Avlys alle avtaler, du kan da ikke skuffe guilden din! Å spille med så mange mennesker gjorde at jeg følte meg nyttig, og etter å kjempet sammen til felles mål, deler vi på gevinstene. Gevinster som gir deg status og beundring.


Jeg skjønner om du finner deg uenig med meg, men ville bare påpeke at det jeg har opplevd ikke var samstemt med det du skrev :B

Ja for all del, du må jo ha dine egne meninger om dette, og du har jo opplevd det, så du har nok rett der. Mitt poeng er ikke så mye at det er tidsskjemaet, men spilleavhengigheten som er langt mer sannsynlig når du spiller på egenhånd og blir innadvendt til de grader at det er skadelig. De MMORPG-spillene som har tatt flest liv har faktisk vært spill hvor spillerene var først og fremst i sin egen verden, mye på grunn av soloaktivitet.



Min oppfatning er at det er når man først er i gang med å bli avhengig av av et spill at man begynner å spille som i Toby's punkt #1; At man spiller mye i tillegg til det med Guild/grupper fordi man har fått vane å droppe andre ting for å spille spillet.


EDIT: Jeg synes også at punkt to og tre er såpass like at de egentlig bare er ett punkt, da guild eller gruppe etter min erfaring forsåvidt blir det samme. (Eventuelt er gruppa bare er tilfeldige folk, men da faller det mer inn under punkt én, da alt er på egne premisser)

Det er vitalt å ha de tre situasjonene for å vise hvor langt man kan falle fra den normale grad av avhengighet. Når du er en spiller er du i full kontroll over å logge av og på, ergo er sjansen for at du ikke kan logge ut 0%. Denne prosentandelen øker jo flere personer trenger deg i, f.eks, en instans. Forstår du?

Sensei
18th January 2007, 21:57
Det er vitalt å ha de tre situasjonene for å vise hvor langt man kan falle fra den normale grad av avhengighet. Når du er en spiller er du i full kontroll over å logge av og på, ergo er sjansen for at du ikke kan logge ut 0%. Denne prosentandelen øker jo flere personer trenger deg i, f.eks, en instans. Forstår du?Jo, forsåvidt, men jeg tror ikke prosentandelen nødvendigvis har så mye med hvor mange det er, men heller _hvem_ det er.

Om du med gruppe mener en fast gruppe du spiller med, så er det såklart ganske vanskelig å bare forlate gruppa, men da blir gruppa i praksis mer som en Guild.
Eller; Om du med gruppe mener en gruppe samlet tilfeldig på at sted, så vil du da ha muligheten til å starte når du vil, da ingenting er avtalt på forhånd og man bare går sammen noen som skal det samme som deg selv eller ca samme vei og som er der akkurat der og da. Og man kan, selv om det dog er noe frekt, forlate gruppa når du har fått gjort det du skal, siden det definitivt er lettere å bare forlate en tilfeldig gruppe med folk du sannsynligvis ikke kommer til å spille med igjen. Det vil jo variere fra person til person om de velger å gjøre det eller om de er lojale mot gruppen de er i.

Derfor mener jeg at punkt to isåfall er todelt, og at den situasjonen du beskriver går mer under Guild.

Toby Christ
18th January 2007, 23:49
Sensei:
Da syntes jeg at vi b&#248;r likes&#229;godt pr&#248;ve &#229; unng&#229; &#229; bruke WoW lenger som et eksempel, siden paradokset er et "paradigm"; og vi kommer ikke oss av sted med det som et argument lenger.

Uansett, jeg ser ut til &#229; v&#230;re helt enig med Mag om at det kommer an p&#229; personen, og at dette ikke er noe mainstream som kan p&#229;virke alle like tilfeldig som noen vil ha det til. Det er jeg noks&#229; sikker p&#229; at du &#243;g tror, siden vi alle har s&#229; forskjellige oppfatninger av dette temaet utifra v&#229;re egne erfaringer.

Sensei
19th January 2007, 07:23
Jeg har da aldri g&#229;tt spesifikt ut fra WoW som et eksempel. Jeg pr&#248;ver &#229; g&#229; generelt ut ifra hvordan de fleste MMORPG er bygd opp. Dog er min erfaring med slike spill f&#248;rst og fremst knyttet til Guild Wars, som ArenaNet har valgt &#229; kalle et Competitive/Cooperative Online Role-Playing Game (CORPG), siden det er litt annerledes p&#229; en del punkter i forhold til andre MMORPG.

Og ja, er s&#229;klart helt enig med Mr.Mag. Det er jo helt opp til hver enkel spiller hvor mye man legger i spillet og hvor knyttet man blir til &#229; spille det.

Sharingan
19th January 2007, 08:33
Er litt uenig. Jeg skjønner poenget ditt, men du tenker ikke på at da har faktisk spilleren en så stor frihet at de kan gjøre ferdig questen/grindinga etc, når de vill. Er det et party så er spilleren bundet til spillet, og da MÅ han/hun være online helt til det er over. Dette kan skape konflikter viss det foregår sent på døgnet. Har selv hatt noen runder med mor og far, der jeg har vært i party og gjort quest, og siden det var party, så ble jeg pent nødt til og fullføre. Hadde det vært solo kunne jeg bare quitta med en gang og no more problems.

Det toby mener er at når man er i et guild så planlegger man i forveien hva man skal gjøre. Greit nok at man sitter seks timer når man først kommer på, men det er sjeldent at disse sekstimersinstansene skjer, ergo blir det ikke fullt så mye spilling som ellers.

Mr.Mag
19th January 2007, 17:45
Det forst&#229;r jeg, men det gj&#248;r deg teknisk sett mer bundet til spillet. Viss en kamerat av deg ringer helt uanmeldt og lurer p&#229; om dere vill se film og kj&#248;pe snop, s&#229; kan du faktisk ikke gj&#248;re det fordi du er i en instans. Det gj&#248;r deg ikke psykisk hekta, men rent fysisk.

Orersama
19th January 2007, 18:07
Det er vel bare snakk om hva man prioriterer.
Ser ikke noe problem &#229; ditche ut av en instans hvis andre, og bedre venner vil gj&#248;re noe annet.
Det er ikke noe fysisk som binder deg til et spill, bare din egen vilje.

Mr.Mag
19th January 2007, 20:05
Det er vel bare snakk om hva man prioriterer.
Ser ikke noe problem å ditche ut av en instans hvis andre, og bedre venner vil gjøre noe annet.
Det er ikke noe fysisk som binder deg til et spill, bare din egen vilje.

Du har rett, tenkte litt feil når jeg skrev fysisk knyttet. Prioriteringer er vell det som er en stor faktor når det kommer til spilleavhengihet.

Bigbo
19th January 2007, 22:50
Jeg er litt avhenigig av WoW, men jeg skulker aldri for &#229; spille det, og jeg er sammen med venner, men noen ganger, s&#229; M&#197; jeg spille det :P

Sharingan
21st January 2007, 17:06
Du har rett, tenkte litt feil når jeg skrev fysisk knyttet. Prioriteringer er vell det som er en stor faktor når det kommer til spilleavhengighet.


Det er vel bare snakk om hva man prioriterer.
Ser ikke noe problem å ditche ut av en instans hvis andre, og bedre venner vil gjøre noe annet.
Det er ikke noe fysisk som binder deg til et spill, bare din egen vilje.
Det er som sagt feilprioritering som skjer når man er avhengig. Jeg tror det er veldig vanskelig å droppe en instans hvis man er avhengig. Fordi man da risikerer represalier fra resten av guildet :P
Jeg tror det at det som skjer når man blir avhengig er at man tar det for gitt at andre venner vil gjøre noe med deg. De tror vel heller det at WOWvennene er mye bedre venner enn de du har i virkeligheten. Dette er da selvsagt min mening, så det kan for all del være noe annet som er faktum...

Ni~Ya
24th January 2007, 19:02
To ord: Eget ansvar.


Joda, har opplevd spillavhengighet... og av og til har det vel gått ut over skole/venner i mindre grad, men jeg har alltid tatt meg sammen og sagt "Ok, enough is enough. På tide å dra tilbake til jorden." og klarer fint å kombinere spill og real life.

Dudes, spill er spill, men de fleste skjønner i lengden at det er en selv som får svi dersom man fortaper seg totalt i et spill... Neste gang dere spiller noe som dere risikerer å bli avhengig av - bare ha det i bakhodet, så slipper noen å bli skuffet, såret, ect ect... :)

For øvrig overdriver media som vanlig når det gjelder spill og spillavhengighet... -_- Og når lillebroren din forteller at vennen hans sa at han ville miste alle vennene sine fordi han ble member av RuneScape, skjønner man at begrepet 'spillavhengighet', blir allerede godt misbrukt.
Selvsagt blir det et problem når det går utover venner, men hele greia er unødvendig overdrevet og satt alt for mye i fokus syns jeg.

Zabuza
24th January 2007, 20:23
Hmmm...

Hadde jeg bare klart &#229; finne dinna artikkelen av WoW avhenighet p&#229; ITavisen s&#229; ville det her blitt lettere for meg ;)

Men som sagt! WoW er et spill som tar en god mengde med tid. S&#229; du kan nesten kalle det et annet liv. Det er ogs&#229; vist at 40% av alle som spiller WoW er avhenig av spillet. Jeg selv spillet spillet men er ikke avhenig av det ^^ Hadde jeg v&#230;rt det s&#229; ville jeg ikke kastet bort tiden min p&#229; &#229; skrive det her eller g&#229; p&#229; skole.

Men WoW er et spill som er ganske lett &#229; slutte med. Det eneste problemet er at du m&#229; finne p&#229; noe annet du kan gj&#248;re n&#229; som WoW er vekke. Det samme skjedde med meg og n&#229; spiller jeg TBC... Er ikke s&#230;rlig glad i spillet siden det tar noe s&#229; forferdelig med tid =/ Men s&#229; spiller s&#229; si alle vennene mine unntatt 4-5 av dem :o Noe som er skuffende. Men ingen av oss er "avhenig" av spillet. Vi alle fjerner oss fra pcen og tar oss en tur p&#229; bana og spiller fotball av og til ;) Eller ser p&#229; fotball :D

Ishaka
26th January 2007, 22:13
personlig mener jeg ikke at det er noen big deal...
de som sitter rundt i hverden og tjener penger på å faktisk spille disse spillene er det jo ingen som nevner, de er jo avhengie som bare fy

Legger inn en link til en film her som omtaler wow på en artig måte


http://www.youtube.com/watch?v=MywN5nSJhkA

Spax
2nd February 2007, 11:44
"Sykehuset "innlandet" p&#229; Sandrud i HEdmark tilbyr np hjelp til World of Warcraft-avhengige og deres familier, p&#229; lik linje med andre spillavhengige. Prosjektet er satt i gang av sykehuset i samarbeid med lotteritilsynet, og har allerede hatt tre personer inne til behandling. Pasientene f&#229;r terapi i form av gruppesamtaler og blir oppfordret til &#229; begynne med andre aktiviteter p&#229; fritiden."

http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/31/490529.html

etter som WoW avhengiheten har blitt st&#248;rre har sykehusene tatt tak i det. For meg er det fortsatt "ansvar for egen handling". &#229; hvor er foreldrene til disse "barna" ? foreldrene kunne ha stoppet det MYE f&#248;r...

Lurer p&#229; hva neste hets som blir "inn" er.. "f&#229; hjelp til &#229; slutte med tannkrem" ser det for meg <___<

Sharingan
2nd February 2007, 13:08
Men sp&#248;rsm&#229;let i det store og lange er om denne terapien funker. Jeg personlig tror ikke at det fungerer...

Spax
2nd February 2007, 14:38
Men sp&#248;rsm&#229;let i det store og lange er om denne terapien funker. Jeg personlig tror ikke at det fungerer...

Enig enig. Hvorfor ikke sette opp et st&#248;rre aparat som hjelper "slot"maskin spillavhengighet? Foreldrene til de som spiller WoW kan bare si stopp, og dra ut pluggen.

Sharingan
2nd February 2007, 14:52
Enig enig. Hvorfor ikke sette opp et større aparat som hjelper "slot"maskin spillavhengighet? Foreldrene til de som spiller WoW kan bare si stopp, og dra ut pluggen.
Det er faktisk ett større problem med slotmaskinavhengighet. Det eneste som mangler for WOWavhengige (som som oftest er i tenårene) er et stykk ansvarlig forelder som drar ut sikringen for det område som gjelder.
Mens med slotmaskiner er det faktisk penger man taper, store summer. Det er ranere som venter på at en heldig fyr skal komme innom hans bakgate, og selv om sedler nå ikke bli akseptert av automatene, så er det mange butikker/andre vesklingsmuligheter som gjør at dette igjen bli enkelt.

Toby Christ
2nd February 2007, 18:49
Det er ikke bare bare &#229; trekke ut kabelen n&#229;r spilleren er myndig eller forsvarer sin "frihet" til &#229; spille. Selvf&#248;lgelig b&#248;r foreldre sette en stopper for at barnet spiller for mye, men det er f&#248;rst og fremst du som har ansvar for deg selv, og derfor er det dumt at man m&#229; bruke makt for &#229; sette barnet p&#229; plass.

De som spiller p&#229; slot-maskiner er de som virkelig er i fare for &#229; bli spillavhengige siden spillet er en illusjon uten like. RPG har i det minste kun m&#229;let &#229; v&#230;re underholdning.

Shorty-kun
6th February 2007, 16:16
My name is Stian, and i just stoped playing wow


**clap clap clap clap**

kiwi-kun
6th February 2007, 16:52
TLDR...

Jeg vil komme med en p&#229;stand som muligens er blitt pekt til tidligere i denne posten.
WoW er ikke ett d&#229;rlig spill samme hva man sier. N&#229; mener jeg ikke spillet i sin helhet, men hvordan det fungerer p&#229; folk.
Det med avhengighet er bare ren bull fra folk som ikke eier ett snev av selvkontroll og WoW er da virkelig ikke den v&#230;rste tingen man kan bli avhengig av etter min mening.

Konklusjon p&#229; posten min del 1: WOW > Dop eller andre avhengighetsdannende ting.

Selv spiller jeg wow. Spiller det vel hver dag s&#229; vidt jeg kan merke, men jeg har faktisk ett lite snev av selvkontroll og kan dermed g&#229; p&#229; skole eller utplassering som jeg er p&#229; i denne tiden.
Jeg spillte gjerne igjennom hele natten ogs&#229; p&#229; skoledagene i fjor, men det som gjorde at jeg faktisk ikke str&#248;k var at jeg ikke tenkte p&#229; wow p&#229; skolen. Jeg fullf&#248;rte skoletrinnet og kom ut med dugelige karakterer.
Det eneste som skaper avhengighet er som tidligere sagt veldig d&#229;rlig selvkontroll.
Det er noe det samme som r&#248;yk. R&#248;yking er veldig popul&#230;rt hos ungdom og det irriterer meg. De sier de er avhengige etter &#229; ha r&#248;yka i to uker.
Selv r&#248;yka jeg i en periode p&#229; rundt 1 1/2 m&#229;neder eller noe. R&#248;yka aktivt, noe jeg ikke er stolt av. Jeg bestemte meg for at det var teit og har ikke r&#248;rt en r&#248;yk siden. /hate r&#248;yking ^^

N&#229; skal jeg ikke hive meg selv for mye OT, men jeg tror de fleste som faktisk gadd &#229; lese igjennom denne posten fikk med seg hovedpoenget mitt.
Wow i seg selv er ikke det som skaper avhengighet. Det er d&#229;rlig selvbeherskelse.

Kom gjerne med motargumenter ;)

[EDIT]
Anng&#229;ende sosialitet. Jeg t&#248;r &#229; mene at det er mer sosialt eller ihvertfall ossialt p&#229; en mer positiv m&#229;te &#229; snakke med hverandre over nett i stedet for &#229; "Henge ved butikken" som mange av de "kule" folka gj&#248;r her i mitt n&#230;rmilj&#248;.

Takk for meg.

Sharingan
7th February 2007, 15:57
NJa, kan si meg delvis enig tiul den posten din. Jeg for min del mener at det skal mer til for at folk blir avhengige. Jeg tror egentlig at d&#229;rlig selvbeherskelse bare er en bortforklaring. Jeg kjenner da en flott gjeng med venner som klarer &#229; oppf&#248;re seg, er snille, f&#229;r dugelige karakterer. Helt til de kj&#248;pte WOW. Etter det ble det bare verre og verre. De hadde super selvbeherskelse f&#248;r de kj&#248;pte spillet. Hva fikk dem til &#229; f&#229; d&#229;rlig selvbeherskelse? For alt jeg vet s&#229; er det et sykt sammentreff, men alikevel...

Toby Christ
7th February 2007, 17:56
NJa, kan si meg delvis enig tiul den posten din. Jeg for min del mener at det skal mer til for at folk blir avhengige. Jeg tror egentlig at dårlig selvbeherskelse bare er en bortforklaring. Jeg kjenner da en flott gjeng med venner som klarer å oppføre seg, er snille, får dugelige karakterer. Helt til de kjøpte WOW. Etter det ble det bare verre og verre. De hadde super selvbeherskelse før de kjøpte spillet. Hva fikk dem til å få dårlig selvbeherskelse? For alt jeg vet så er det et sykt sammentreff, men alikevel...

Faktisk så er det eksempelet et som lar tvilen komme til gode. Du hadde kanskje et inntrykk av at de hadde selvbeherskelse, men da det kom til fristelsen så hadde de den ikke? De fleste jeg kjenner som spiller MMORPG ofte har en fryktelig dårlig evne til å styre seg selv og blir lett utålmodige.

Har vennene dine noen av disse symptomene?
1. Hvis du spør dem hva de har lyst til å gjøre, så svarer de å spille et spill.
2. Hvis du spør dem hvor langt de har kommet på x spill og sammenligner det med hvor langt de har kommet på skolearbeidet, er det en merkbar forskjell?
3. Blir de heller hjemme for å spille eller for å se en film med (beste)venner?

At noen begynner å resonnere via et spill før de tenker over hva de vil gjøre i virkeligheten så er de allerede i stadiet hvor man utvikler det psykologer kaller en 'sosial boble'.

NothgaliC
22nd February 2007, 03:05
Når noen dumper venner til fordel for wow har det kanskje noe med at wow og folka en møter der er mer interressante en irl venner.

Og jeg liker ikke at folk sier at det "bare er et spill". I wow møter man ekte mennesker fra ekte plasser. Eneste forskjellen er at man kommunikiserer gjennom wow eller et annet mmo. Og at de en møter er ofte i helt andre land.

Hvorfor skal en prioritere IRL venner over wow venner visst wow vennene behandler deg bedre og er bedre venner? Det er ytterst få av de som spiller wow veldig mye som ikke velger det. Gi dem en god grunn til å slutte sågjør de det, som for eksempel kan en gi dem noe mer moro å drive med. For det er det det handler om, underholdning.

Sharingan
22nd February 2007, 08:16
Når noen dumper venner til fordel for wow har det kanskje noe med at wow og folka en møter der er mer interressante en irl venner.

Og jeg liker ikke at folk sier at det "bare er et spill". I wow møter man ekte mennesker fra ekte plasser. Eneste forskjellen er at man kommunikiserer gjennom wow eller et annet mmo. Og at de en møter er ofte i helt andre land.

Hvorfor skal en prioritere IRL venner over wow venner visst wow vennene behandler deg bedre og er bedre venner? Det er ytterst få av de som spiller wow veldig mye som ikke velger det. Gi dem en god grunn til å slutte sågjør de det, som for eksempel kan en gi dem noe mer moro å drive med. For det er det det handler om, underholdning.
Jeg KAN under sterk tvil være enig i et av utsagnene dine. Nemlig at de velger <WOW>venner før ekte venner fordi de kanskje behandler en bedre.
Men resten må jeg si meg uenig i. Ekte venner kan underholde deg / gjøre fler morsomme ting med deg enn det en WOW kan over WOW. I WOW kan man klart trykke "/dance" også danser man.
Men i virkeligheten kan man jaggu meg danse åssen man vil , og ikke hvordan blizzard har scriptet personen til å danse.
Så faktum er at man har mye mere valg i virkeligheten enn det man har i WOW. Derfor er je litt skeptisk til posten din.

Shukihode
22nd February 2007, 16:51
Når noen dumper venner til fordel for wow har det kanskje noe med at wow og folka en møter der er mer interressante en irl venner.

Og jeg liker ikke at folk sier at det "bare er et spill". I wow møter man ekte mennesker fra ekte plasser. Eneste forskjellen er at man kommunikiserer gjennom wow eller et annet mmo. Og at de en møter er ofte i helt andre land.

Hvorfor skal en prioritere IRL venner over wow venner visst wow vennene behandler deg bedre og er bedre venner? Det er ytterst få av de som spiller wow veldig mye som ikke velger det. Gi dem en god grunn til å slutte sågjør de det, som for eksempel kan en gi dem noe mer moro å drive med. For det er det det handler om, underholdning.

Greit nok at det finnes mange trivelige folk som spiller WoW, og man blir nok kjent med en del og snakker med dem på en regelmessig basis når man er pålogget, men å kalle det vennskap er litt tvilsomt. I så fall er det et ganske så amputert vennskap. Det er noen du kun kjenner gjennom det de skriver til deg gjennom et onlinespill, og det er kun der du kan møte de (evnt. MSN eller tilsvarende). Å sammenligne disse menneskene med noen du kjenner som person og har møtt personlig synes jeg er totalt feil.
Du kan jo for eksempel ikke gå på kino med dem, campe, eller ta en tur på Peppes.

Og å velge de til fordel for venner som du kanskje har kjent i flere år og sikkert har mange gode minner og erfaringer med synes jeg er ganske frekt. Jeg hadde følt meg såret om noen som jeg hadde sett på som venn og kjent i flere år plutselig ikke ville omgås med meg lenger til fordel for noen han/hun har møtt i et onlinespill og bare kjent i f.eks. to uker.

Zabuza
22nd February 2007, 17:04
Jeg vil komme med en påstand som muligens er blitt pekt til tidligere i denne posten.
WoW er ikke ett dårlig spill samme hva man sier. Nå mener jeg ikke spillet i sin helhet, men hvordan det fungerer på folk.
Det med avhengighet er bare ren bull fra folk som ikke eier ett snev av selvkontroll og WoW er da virkelig ikke den værste tingen man kan bli avhengig av etter min mening.

Jeg må bare si at WoW var bra før TBC kom ut. TBC ødela veldig mye av det jeg mener som var skjarmen til WoW.

TBC fikk meg til å slutte også med det dritt spillet som har ødelagt veldig mye for meg her hjemme sosialt.



Det er noe det samme som røyk. Røyking er veldig populært hos ungdom og det irriterer meg. De sier de er avhengige etter å ha røyka i to uker.
Selv røyka jeg i en periode på rundt 1 1/2 måneder eller noe. Røyka aktivt, noe jeg ikke er stolt av. Jeg bestemte meg for at det var teit og har ikke rørt en røyk siden. /hate røyking ^^

At røyking er populært hos ungdom er sikkert sant. Og at de er "avhengig" etter 2 uke er bare bullshit -.- Jeg selv har røyka i over 2 år fast no og jeg kan enda ikke huske hvorfor jeg begynte... (Våkna plutselig opp en dag med ei full 20 pakking i lomma etter at jeg hadde vært på en fest xD) Men sikkelig avhengig er jeg ikke. Kan faktis lett klare å gå uten røyk i 3-5 dager ^^ Men å slutte med det er ikke noe jeg har tenkt til å gjøre enda.