PDA

View Full Version : Anime Var anime bedre før?



hansivarstordal
18th February 2011, 13:09
Jeg har fulgt med på anime i snart ti år, og filmene jeg først ble introdusert for (Akira og GITS, og så Ghibli-katalogen og Cowboy Bebop) var da allerede noen år gamle. Først var jeg helt i fyr og flamme og tenkte at her fantes det hundrevis av geniale filmer og serier, men gradvis forsto jeg at jeg nok hadde begynt med det som faktisk var toppen av kransekaka, kvalitetsmessig.

De siste årene har jeg følt at anime har beveget seg mer og mer mot å bli veldig "formelmessig". Det virker som om tiden da animasjonsselskapene kastet penger etter ambisiøse regissører uten å spørre hva de skulle lage er over, og at det nå er markedsundersøkelsene som styrer: Hva funker til målgruppa, hvilke temaer er populære, hvilke karakterer kommer de til å like, hvilken ny hårfarge kan vi sette på en allerede eksisterende karakter for å selge den på nytt etc.

Hva synes andre om dette? Er det bare meg, eller har virkelig ting blitt en hel del mer forutsigbart?

(Men så finnes det heldgivs noen hederlige unntak som gjør at jeg ikke mister motet, det blogget jeg litt om her i dag (http://hansivarstordal.wordpress.com/2011/02/18/anime-var-ikke-d%c3%b8d-fem-nyere-titler-som-gir-hap-for-framtiden/).)

Tyblazitar
18th February 2011, 13:54
Jeg begynner ærlig talt å bli ganske lei av alle som sier at anime var mye bedre før, særlig siden det virker som om når denne "før" er er forskjellig fra person til person, og stort sett alltid henger sammen med når vedkommende begynte å se anime. Noen sier at 70-tallets mecha fortsatt er kongen av anime, andre mener at 80-tallet var den virkelige storhetstiden, 90-tallet virker svært populært med titler som Evangelion og Cowboy Bebop (vel, særlig i vesten), mens noen synes det er synd at anime har gått så nedoverbakke siden 2007. :p

Jeg tror den faktiske sannheten er at vi fort glemmer all den dårlige animeen som ble lagd til fordel for perlene som skilte seg ut. Jeg hører ofte fra nostalgikere at dagens anime bare er uoriginal fanservice eller moe-drit. Jeg mener at sannheten er en ganske annen. Hvis man ser på for eksempel den nåværende vintersesongen, går det an å fokusere på ting som Freezing, Onii-chan no Koto Nanka Zenzen Suki Janain Dakara ne!! eller den ørtende sesongen av Precure og si at anime i dag er så uoriginalt, men jeg vil heller fokusere på spennende og nyskapende ting som Hourou Musuko (et friskt pust både visuelt og temamessig), Madoka (en komplett ny tolkning av en svært etablert sjanger, med den unike, spennende stilen en forventer av Shinbou), den Ghibli-aktige Fractale som i alle fall prøver å være noe nytt, samt Wolverine, som bare er én av flere nylige forsøk på å kombinere amerikanske tegneserier og anime.

Hva filmer angår, driver da både Oshii og Miyazaki på enda, selv om man kan påstå at kvaliteten på verkene deres har gått en anelse ned. Kon er ikke aktiv lenger, men han gjorde mye spennende de siste årene. Vi har også litt nyere og svært interessante regissører som Makoto Shinkai og Masaaki Yuasa som ikke viser tegn til å stagnere med det første, og dette er bare i tillegg til de du nevner på bloggen din.

Selv synes jeg anime aldri har vært så lovende som nå. Man skal ikke ignorere klassikerne, men anime er i konstant utvikling, og det at mye anime blir lagd som ikke er originalt og kanskje har penger som hovedmotivasjon vil jeg ikke si er et nytt fenomen, og heller ikke til hinder for at mye bra kan bli lagd samtidig (faktisk ser man av og til tendenser til at studioer bruker pengene de har tjent fra uoriginale suksesser for å prøve noe mer eksperimentelt). Anime er blitt enormt, og det blir gjort utrolig mye forskjellig med det, både med tanke på stil og innhold, så det å kun konsentrere seg om enkelte kommersielle suksesser som bruker velprøvde formler og generalisere derfra virker for meg utrolig pessimistisk.

hansivarstordal
18th February 2011, 14:11
Det var absolutt noen interessante og gyldige perspektiver. Det er sant at fortiden gjerne virker annerledes enn den faktisk var på grunn av at man bare husker høydepunktene og glemmer mye av det dårlige innimellom. Og det finnes også noe som heter "the law of diminishing returns" (egentlig fra økonomi) som passer ganske bra på ting som har med opplevelser å gjøre: At man stadig må ha "sterkere" inntrykk for å oppnå samme effekt som tidligere. Det kan passe på narkotika, og det kan passe på seer- eller leseropplevelser: Nyhetens verdi skaper ofte veldig sterke opplevelser, mens man senere blir mer kritisk, sammenlikner, ser svakheter man ikke så før, blir lei av klisjéer og gjentakelser etc etc. Så jeg kjøper motforestillingen din langt på vei. Jeg må kanskje bare godta at følelsen min bare er nettopp det, en følelse ;)

ilifin
18th February 2011, 15:22
Selv om det kan virke som om det var bare bra før, så er ikke det så ofte helt sant. Ero-otaku-kulturen er kommet for full pupp og begynner å gradvis infisere nærmest alt som kommer i vinter- og sommersesongene, mens det er noen gode perler blant det som finnes av formel-baserte serier under vår- og høstsesongene. Eksempelvis har du ting som GOSICK og Mahou Shoujo Magica Madoka denne sesongen som skiller seg litt ut fra formelen, mens vårsesongen har andre sesong av Kaiji, Kami Nomi zo Shiru Sekai, Deadman Wonderland, Steins;gate, TORIKO og Showa Monogatari som ser ut som å skille seg ut på samme måte som GitS:SAC gjorde i sin tid.

Året til Cowboy Bebop kom det også serier som Sexy Commando Sugoi Yo! Masaru-san, El Hazard, Perfect Blue, Ninja Resurrection, Galaxy Express 999, Trigun, Record of Lodoss War, Yuu-Gi-Oh!, Fancy Lala, Nazca, Cardcaptor Sakura, Brain Powered, Silent Möbius, Weiss Kreuz, Princess Nine, Maze Bakunetsu Jikuu, Initial D, Yokohama Kaidaishi, Psychic Force, Serial Experiments Lain, Night Walker, Shadow Skill, Spriggan, Kareshi Kanojou no Jijou, Gasaraki, Popolocoris, Majutsushi Orphen, Master Keaton og Mamotte Shugogettan. Dette da blant et enda større tall med ukjente serier som forsvant under radaren fordi de var "formel"-basert.

Forskjellen mellom da og nå er at antallet sendetider de får lov til å sende anime på er kuttet med 2/3. Det finnes nå totalt EN kvelds-slot i "prime-time" - sendesloten som Gundam og Fullmetal Alchemist har tatt vel i bruk. Det er en god del morgenslots til One Piece og lignende, men det meste av anime nå for tiden sendes etter midnatt. Det er derfor ikke særlig stor forskjell på hva man forventer etter midnatt midt i uka i Norge opp imot det man finner etter midnatt på TV i Norge. Publikummet for disse seriene er de som tar de opp og ser dagen etter. Eller de som sitter oppe sent og ser på nattesendt porno, som anime nå ser ut til å forsøke å ta publikum fra.

Red
18th February 2011, 21:09
Mye bra som er sagt her og som jeg er enig i, men jeg føler også at jeg må peke ut at for oss som ikke kan snakke japansk og må ta til takke med subs/dubs, så har det mye å si på hvilken anime vi har å velge mellom.

Offisielle selskaper som kjøper anime og så subber/dubber det går selvsagt etter markedet, og det samme kan sies for de forskjellige sublations gruppene. Det blir veldig mye mainstream fordi det der det folk ser på (i.e. prime-time slot opplegget). Selskapene ser også på hva sublation grupper gir ut og så prøver å matche det, og det blir nesten en ond sirkel kan man si.

EDIT: ville bare legge til at man har flokkmentalitet også i bildet her. "De ser på den serien så den må være bra, ergo skal jeg se på den også" og vips så blir en middels bra eller dårlig serie populær.

Karma
18th February 2011, 21:22
Vel kanskje ikke bedre. Men det er kanskje at noen føler at samme ide blir brukt flere ganger, og da er jo kanskje orginalen bedre. i dont know :p

dondes
19th February 2011, 10:02
dette er jo en diskusjon som har ingen "vinnere", fordi temaet er subjektivt. man kan argumentere så mye man vil, men kommer aldri til å komme noe særlig lenger enn "jeg syntes at..."

man kan KANSKJE argumentere med seertall og salgsnr, for så å trekke konklusjoner om hva som er/var bedre, men personlig så mener jeg at bare fordi ting selger så betyr det ikke at det er bra! >_<

ilifin
19th February 2011, 12:18
Anime er faktisk objektivt blitt dårligere med tiden fordi det er færre som lager det, færre steder å sende animen og færre mennesker som da ser på serien som gir mindre budjsetter, mindre arbeidsplasser og mindre muligheter til å ytre sin kreativitet i animasjonens kunstform. Det er en døende ytringsform, og nå har den japanske stat begynt å gå etter manga og dens innhold også. Om ti år er det vel enda større forskjell fra hva som fantes for ti år siden. Kanskje vi er nede på nivået til amerikanske tegneserier da, med all form for "voksen"-anime fullstendig borte.

Tyblazitar
19th February 2011, 13:21
Anime er faktisk objektivt blitt dårligere med tiden fordi det er færre som lager det, færre steder å sende animen og færre mennesker som da ser på serien som gir mindre budjsetter, mindre arbeidsplasser og mindre muligheter til å ytre sin kreativitet i animasjonens kunstform. Det er en døende ytringsform, og nå har den japanske stat begynt å gå etter manga og dens innhold også. Om ti år er det vel enda større forskjell fra hva som fantes for ti år siden. Kanskje vi er nede på nivået til amerikanske tegneserier da, med all form for "voksen"-anime fullstendig borte.
Først vil jeg gjerne at du kommer med kilder på at det er færre som lager anime nå enn "før", og færre som ser anime nå enn "før". Færre steder å sende animeen er et objektivt feil utsagn; tvert imot har en helt ny verden av nettdistribusjon åpnet seg de siste årene, hvor både doujin-anime og storsatninger har mulighet til å nå hele verden.

Hva budsjetter og arbeidsplasser angår må man huske at det på grunn av teknologiske fremskritt stadig krever mindre ressurser å lage anime som ser bra ut. Ville for eksempel Hoshi no Koe vært mulig på åttitallet? Jeg hører du sier at det er mindre muligheter til å ytre sin kreativitet i animasjonens kunstform, men jeg når jeg ser på anime som har kommet ut de siste årene ser jeg utrolig mye kreativt, spennende og nyskapende som ikke peker på en slik tendens i det hele tatt.

Det å se på den såkalte "Nonexistent youth bill" og lignende tiltak og trekke konklusjonen at anime er en døende kunstform blir helt bak mål. Selv om disse politiske strømningene selvfølgelig er skremmende, vil jeg ikke si at det ikke går an å produsere anime for voksne uten lolicon-innhold. Du må gjerne utdype litt hvordan f. eks. Makoto Shinkai eller noitaminA-anime vil gå til grunne på grunn av et par konservative politikere som synes sex er ekkelt.

Uansett er ikke "det blir lagd mindre anime med mindre budsjett" synonymt med "anime blir dårligere". ;O

Hemen
19th February 2011, 13:55
Jeg foretrekker manga isteden for anime. Det fantes jo klassikere som hokuto no ken. Men manga har ikke i detheletat blitt dårligere. Anime og manga blir bare mer og mer mainstream for hver år som går, nå er faktisk manga mer populært worldwide enn det amerikanske tengeseriere. Det har jo vært nye bra animer som MM og durara så nei jeg synes at animer ikke har blitt dårligere.

Rounin
19th February 2011, 19:32
Jeg er i stor grad enig med Tyblazitar. Den første anime-serien jeg så i sin tid var Tenchi-Muyō! OVA, og jeg syntes den var bestere enn bestest. Og det er den jo! Men de som har sett mye anime vet også at den er kliss lik Love Hina, Ranma ½, DNA² og tusen andre serier som kom før og etterpå. Og slik er det med andre serier og. Nye serier kommer til i de forskjellige genrene hver sesong, og nye seere kommer til, som alle er enige om at denne sesongens serier er det beste siden ferdigoppskåret brød.

En ting som hjelper til med å gjøre anime appellerende for oss vestlige seere er at historiene de forteller og virkemidlene de bruker gjerne er litt annerledes enn det som forekommer i vestlig underholdning. Selv den mest velbrukte klisjé kan være ny for en europeisk eller amerikansk seer, og selv det mest dagligdagse tema kan her være litt tabu og litt spennende. Dermed har anime som helhet blitt et veldig spennende tilskudd til vår kultur, og det har kanskje ikke vært like viktig hva som var unikt og hva som var litt masseprodusert til å begynne med.

Men så blir man jo eldre da, og ettersom årene går blir det jo til at man ser seg lei på en del ting. Man lurer kanskje ikke så mye på hvordan det ville være å bo i et hus sammen med 10 voldelige bimboer lenger, og de sosiale problemene til halv-menneskelige cyborger med superkrefter har man kanskje fått tenkt såpass grundig igjennom at de ikke pirrer en på samme måte som før. Da er det selvfølgelig ikke like gøy når de seriene man nettopp har blitt lei av blir sluppet på nytt, bare med ny hårfarge på alle figurene.

Noe utvikling skjer det jo fra år til år allikevel. Animasjonen blir selvsagt mer og mer avansert, og selv om jeg ikke har fått med meg Masaaki Yuasa, har jeg definitivt fått med meg Makoto Shinkai. Hvis man følger med på blogger som Sankaku Complex, kan man også se at noen serier som for 15 år siden ville gått som porno nå dukker opp på vanlig TV – Hvor langt kan de dra fanservicen før også det blir gammelt, mon tro?

Men mest av alt merker jeg meg at det finnes noen evige perler som skiller seg ut fra de andre seriene og filmene og som ikke like fort blir gamle. Selv om han er en skrullete hippie, kommer man vel ikke unna Miyazaki Hayao og hans filmer, som jevnt over er veldig gode, både visuelt og fortellermessig. Makoto Shinkai sine filmer har fantastisk visuell kvalitet. Enkelte unike serier, som f.eks. Kino no Tabi, og kanskje Code Geass, tar opp temaer som er uvanlige og interessante. Og enkelte serier holder seg jo relativt godt fordi de rett og slett er ganske jordnære og ikke bruker klisjéer særlig mye. Her kunne man nevnt en hel drøss.

Det var en artikkel på nettet for en tid siden som viste bestselgerlister over bøker fra gamle dager, og det poenget den kom med var at stort sett ingen av de bøkene som solgte best der og da huskes i dag. Det er vel slik med anime også; at det lages en rekke serier og filmer som kaster seg på flest mulig bølger og melker alle de klisjéene som finnes med det formål å gi rask inntjening her og nå, mens de verkene som vil bli husket om 50 år nok ikke trer frem før sesongen er over og støvet har lagt seg.

Xarien
20th February 2011, 13:52
Tja, hva skal en si? Var animen virkelig så mye bedre før?

For meg som var tidlig i tenårene den gangen man fikk Super Channel og Sky - lenge før internett eksisterte slik som man kjenner det i dag med bredbånd, nettlesere og WWW oppslagsmuligheter så gikk det på det man kunne se som var enten laget for amerikansk TV eller dubbet til Amerikansk. Macross sagaen var min første 'kjærlighet' når det kom til anime og den står pent på hylla i filmsamlingen min den dag i dag.

For å bruke den som ett utgangspunkt siden det også var en lang serie på 3 sesonger og 85 episoder totalt (for å ikke nevne senere filmer og spin-offs) så var det for min del den gangen mye bra og detaljerte personifiseringer av karakterene samtidig som storyline'en var bra. men som nevnt tidligere kostet det mye mer den gangen å lage dette. Det førte til at mye materiale ble gjenbrukt i diverse scener. Idag med data animasjon er ting mye enklere. Kvaliteten på bilder & farger er ikke å sammenligne og man kan få mye bedre utløp for fantasi og krativitet da teknologien holder deg ikke tilbake lenger.

Jeg mener at animens evolusjon har gjort den mye bedre i årene som har gått. Mye bra har kommet ut siden midten av 80 tallet og mere kommer. Det er fremdeles en del gode serier som holder ut lenge, mens andre som jeg synes er bra og/eller lovende overlever knapt 1 sesong. Men her er det markedskrefter og budsjetter som styrer og spesielt hvis de er basert på manga som allerede utgis.

Jeg for min del gleder meg bare til å se hva nytt som kommer samtidig hvor jeg håper at en del av seriene jeg nå ser på skal få minst enda en sesong til...og hadde den blitt dårligere over årene, hadde man ikke sluttet å se da?!? Jeg vil si at den påstanden er selvmotsigende hvis man fremdeles ser på dagens anime og liker den ;-)

hansivarstordal
20th February 2011, 23:42
Så kult at dette satte i gang en slik debatt, med så mange interessante muligheter for tolkning og mulige perspektiver. Det viktigste spørsmålet blir jo selvsagt hvordan man definerer "bra", og selv det kan jo variere en del fra person til person.

Jeg merker på noe av det som skrives at jeg nok har vært upresis, eller ikke helt bevisst på en av mine forutsetninger, nemlig at jeg (til tross for å ha sett en hel del uker med anime til sammen) ganske klart foretrekker filmer over tv-serier, og bare der går man glipp av ganske mye anime som produseres. Jeg ser en og annen serie, og noen av mine favoritter er og har vært serier, men som tobarnsfar i full jobb (+) er det rett og slett ikke mange serier jeg gidder å sette av 13 timer av livet mitt til, der er jeg ganske selektiv. Dessuten synes jeg det er forholdsvis få serier som virkelig fortjener all den tiden, de fleste kunne ha godt av å blitt komprimert ned med iallfall noen timer. Poenget mitt, uansett, er bare at det sikkert foregår mye spennende og nyskapende innen tv-serier som jeg rett og slett aldri orker å få med meg.

Makoto Shinikai har jeg dog fått med meg, men han har jeg et veldig ambivalent forhold til ... Jeg elsket Hoshi no Koe back in the day, men de siste filmene hans synes jeg har vært fryktelig stillestående, eller ... la meg si at de er veldig ensidige. De er flotte å se på, men beveger seg kun i én fart, og har veldig lite dynamikk og et lite spekter, og ... la meg si at jeg har likt filmene til Koreeda, men synes ikke Shinkai har den samme evnen til å fortelle store historier der det skjer lite, men likevel mye.

Men Shinkai er vel også en avsporing i debatten. Det jeg tror er mest interessant (utrolig nok) er det som har blitt sagt om rammevilkårene for anime, for slike ting som økonomi, arbeidsforhold, bransjestandarder og -avtaler, distribusjon og alt dette er ting som spiller veldig sterkt inn på hva som egentlig blir produsert. I denne forstand har den japanske mangaindustrien et enormt fortrinn over animasjonsindustrien når det gjelder å frembringe nye uventede talenter og "friske" historier og ideer, nemlig at det å lage en manga krever utrolig lite ressurser i forhold, og at det å publisere en "risky" mangaserie i et blad med femten andre populære serier er en ganske liten risiko. En animeserie, derimot, må stort sett kunne stå på egne ben fra første episode, og må appellere til så mange at det forsvarer produksjonskostnaden. I tillegg må karakterene være så visuelt slående og gjenkjennlige, og så likandes i seg selv (kanskje uavhengig av selve historien) at folk vil bruke mye penger på å kjøpe dvder og stæsj etterpå, som er det animestudioene egentlig tjener pengene sine på. Disse trendene i bransjen har nok blitt tydeligere de siste årene (iallfall så vidt jeg vet, jeg blir gjerne korrigert om noen har andre opplysninger), og kan delvis føre til at man satser mer på det man tror "funker" for flest mulig. Men for all del, dette med originalitet er jo bare ett av mange mulige kvalitetskriterier. Dessuten er "kommersiell vs kunstnerisk" (eller hva man nå skal kalle det) et veldig enkelt og naivt skille som neppe har altfor mye å gjøre mer virkeligheten. Så trolig er svaret at anime verken er bedre eller dårligere enn før, bare annerledes, og at det vil fortsette å komme gull blant all gråsteinen så lenge muligheten overhodet er til stede.

Sensei
21st February 2011, 09:12
Hva skjedde med avsnittene dine hansivar. Veggavtekst. :(
*kremt*


For å lufte litt av mine erfaringer i løpet av de årene jeg har sett anime og bidra litt til tråden (kanskje):
Jeg synes generelt at anime er bedre nå enn før. Det ser generelt visuelt mye bedre ut nå, enn tidligere. Om jeg skal synse litt rundt dette uten kilder o.l. så vil jeg tippe det har sammenheng med overgangen til digital produksjon av anime. Dette gjør at man kan jobbe mye raskere og allikevel oppretteholde et høyere nivå animasjonsmessig enn tidligere på strammere budsjetter. Dette er bra for anime. Det er ganske ofte jeg har sett tilbake på animeer jeg liker/likte veldig godt når jeg så dem, men ved tilbakeblikk ser de ikke spesielt bra ut om man sammenligner med en typisk produksjon f.eks anno 2010. Visuelt sett vil jeg si at anime generelt aldri har vært bedre enn idag.

Men det har jo også en bakside, med mulighet for billigere produksjon og alt det der, så dukker det også opp flere dårlige historier, kjedelige harem-serier vi allerede har sett titusen andre serier av. Dette er dårlig for anime, da de gode seriene lettere drukner i mengden.

Det er hva jeg tror har skjedd i det siste i alle fall. Min personlige mening er at anime generelt er bedre enn noen gang, men samtidig er jeg mye mer kritisk til anime, fordi det skal en smule mer til for en harem-serie å imponere meg idag enn det skulle til da jeg så for eksempel Love Hina for mange år siden. For å trekke frem noen eksempler til vil jeg nevne Kimi ga Nozomu Eien, en serie jeg syntes var et mesterverk av dimensjoner når jeg så den, og den originale utgaven av Hellsing-animeen. Begge disse seriene syntes jeg var veldig bra når jeg så dem for mange, mange år siden, men da jeg har skummet litt over dem igjen i senere tid, må jeg bare si at disse seriene er forferdelig stygge visuelt sett. Ærlig talt. :P

Også vil jeg runde av med at jeg fortsatt synes den visuelle stilen fra slutten av 90-tallet er den fineste, mens de enda tegnet på ark. I alle fall de produksjonene som hadde litt mer penger å rutte med. Liker de litt rolige fargene mye bedre enn de sterke digitale som er i mye anime idag. :) (Derfor sniker jeg inn en anbefaling av Hourou Musuko (http://myanimelist.net/anime/8426/Hourou_Musuko), som er veldig fin å se på. Den er helt ny og går på TV i disse tider!)


E: Denne tråden ble belønnet med en award til hansivarstordal. Godt initiativ til god debatt.

hansivarstordal
21st February 2011, 09:43
Sensei: (Redigert avsnitt nå, sorry.) Egentlig synes jeg du underbygger noe av det jeg mener, for det er helt klart at det er blitt mye billigere å få anime til å se bra ut med mindre ressurser, særlig tilgangen på digitale after-effects, muligheten for å slippe at figurene "hopper", fargejustering, 3D-bakgrunner (med varierende resultat) og mange slike ting. Men nettopp som du sier: Noen ganger blir disse tingene soveputer som gjør at det visuelle får overstyre historiefortellingen, som jo er det film egentlig skal gjøre.

Dessutene r jeg enig i det du sier: Selv om disse mulighetene ofte gjør at anime ved første lyekast kan se bedre ut, så har medaljen en bakside. Det er ikke for ingenting at f.eks. Studio Ghibli har holdt seg strengt til håndtegnet animasjon, og til og med kuttet ut de fleste digitale aftereffects på Ponyo, nemlig at dette har en egen kvalitet som er perfeksjonert over nesten hundre år, og som vet nettopp hva det menneskelige øyet foretrekker å se. Til sammenlikning skulle man kanskje tro at man ved å celshade 3D-figurer kunne få til mye bedre bevegelser, men nettopp det har vist seg å være helt feil (iallfall foreløpig). Skrekk-eksemplene er den første Appleseed-CG-filmen og Freedom (som ellers var en kul serie), der figurene beveger seg så hakkete og unaturlig og udynamisk at det er en skrekk å se på. CG-filmer uten celshading, som Final Fantasy-filmene og Vexxille etc gjorde det NOE bedre, men fortsatt er det en lang vei å gå. Hvorfor? Nettopp fordi håndanimatører gjennom lang, lang tid har lært seg å utnytte det menneskelige øyet på en langt bedre måte, og har lært seg ikke bare HVORDAN mennesker og dyr beveger seg, men også med hvilken dynamikk – farten er varierende, ulike kroppsdeler har ulik tyngde og dynamikk, og slike ting gjør fortsatt håndanimasjon best.

Og jeg er helt enig med deg, faktisk: Noe av den visuelt flotteste animeen som er laget (etter min mening) er fortsatt de som lener seg 100% på håndanimerte figurer, som Patlabor 2, Innocence, Akira og for ikke å snakke om Jin-Roh, som jeg muligens tror var den siste 100% håndanimerte featurefilmen (inntil Ponyo). Mulig jeg bare er en gammel mann (jeg foretrekker jo pipe fremfor sigg og papir fremfor skjerm), men det får i så fall være:)

ilifin
21st February 2011, 15:29
Først vil jeg gjerne at du kommer med kilder på at det er færre som lager anime nå enn "før", og færre som ser anime nå enn "før". Færre steder å sende animeen er et objektivt feil utsagn; tvert imot har en helt ny verden av nettdistribusjon åpnet seg de siste årene, hvor både doujin-anime og storsatninger har mulighet til å nå hele verden.Jeg har ingen kilder til påstand akkurat nå, men skal komme tilbake med mer så fort jeg har en oversikt tilgjengelig på syoboi. Jeg vil dog si at nettdistribusjon er en ting for vesten; vi har kanaler som Hulu og Netflix. Det er omtrent ingen animer som kun er via nettet, med ytterst få unntak som alles kjære Pengin Musume. Sendetider er i høyeste grad mye mer viktig for at noe skal kunne nå frem til et publikum, og er det ikke et publikum som er stort nok så blir det ikke tildelt "normale" sendetider.


Hva budsjetter og arbeidsplasser angår må man huske at det på grunn av teknologiske fremskritt stadig krever mindre ressurser å lage anime som ser bra ut. Ville for eksempel Hoshi no Koe vært mulig på åttitallet? Jeg hører du sier at det er mindre muligheter til å ytre sin kreativitet i animasjonens kunstform, men jeg når jeg ser på anime som har kommet ut de siste årene ser jeg utrolig mye kreativt, spennende og nyskapende som ikke peker på en slik tendens i det hele tatt.

Selv om det er fremskritt med mindre ressurser nødvendig for å produsere noe betyr ikke dette nødvendigvis at kvaliteten til innholdet går opp, og da mener jeg ikke det visuelle. Jeg m ener at fokuset har sklidd så over i det visuelle at man taper ut på gode historier og troverdige karakterer, da det er færre ressurser nødvendige for å animere noe enn det er for å skrive gode historier. Om budsjettet til visuell fremstilling senkes lavere, hva skjer om budsjettet til lingvistene som ønsker å ytre seg gjennom gode dialoger og godt skrevne historier, med dynamikk i sceneskifter og tempo på handling som forandrer seg for å skifte stemning? Jeg tror ikke vi har blitt noe særlig mer mindre ressurskrevende når det kommer til å ytre fantasifulle historier, mens budsjetten kan tilsynelatende se ut til å reduseres her og. Har ingen måte å verifisere dette på heller, men jeg innbiller meg at normal økonomi-"logikk" sier at om noe skal koste mindre så skal det kuttes i alle ender.

Om vi skal snu det hele litt og heller spørre: var manga bedre før? Det er og har alltid vært et stort antall serier som skapes som er originale verker uten noe opphav som det spilles fra. Men var det seriene basert på manga som var de gode? Jeg husker vårsesong 1998 fra manga; Trigun, Lost Universe, Legend of Basara, Yu-Gi-Oh, Fancy Lala, Weiss Kreuz - eksempler som alle er fra laget fra en original-manga, sammen med et utall andre serier også basert på manga. Men du hadde i tillegg Cowboy Bebop og Princess Nine samme sesong, begge som er originale verker og som både hadde og har stor fanbase. Er ikke dette en del annerledes nå? Jeg ser mange fler originale verker fremfor serier basert på en opprinnelses-manga eller lettlest roman. Er det handling i manga som er blitt for vanskelig å animere? Krangler man om rettigheter? Er det så mye gjenbruk av de samme historiene at man ikke føler behovet for å kjøpe rettigheter og heller lager det samme våset selv?

Hvor er perler som Juuni Kokki, Monster, Seirei no Moribito, Ghost in the Shell: Stand Alone Complex, Mushishi og Legend of Galactic Heroes? Jeg har ikke trodd like mye på en karakter som Balsa siden jeg så Yang Wen Li lede en flåte romskip gjennom verdensrommet.

Jeg har dog lest om like troverdige karakterer i manga den siste tiden, og da i nyere manga som Spice and Wolf, 21st Century Boys, Vinland Saga og Kimi ni Todoke.

Det å se på den såkalte "Nonexistent youth bill" og lignende tiltak og trekke konklusjonen at anime er en døende kunstform blir helt bak mål. Selv om disse politiske strømningene selvfølgelig er skremmende, vil jeg ikke si at det ikke går an å produsere anime for voksne uten lolicon-innhold. Du må gjerne utdype litt hvordan f. eks. Makoto Shinkai eller noitaminA-anime vil gå til grunne på grunn av et par konservative politikere som synes sex er ekkelt.

Uansett er ikke "det blir lagd mindre anime med mindre budsjett" synonymt med "anime blir dårligere". ;OSom over; supply & demand. Det som selger, som får seere som kjøper produkter med pengestrøm som kommer med utenfor sendetidene, er det de vil lage. Jeg er ekstremt skjærende her med kammen min da det selvfølgelig finnes fans som ikke bare henger seg opp i hvor mye av undertøyet til som vises i DVD-utgaven opp imot det som ble sendt på TV, men om en tar listene (http://www.animenewsnetwork.com/news/2011-01-27/japan-animation-blu-ray-disc-ranking-january-17-23) over (http://www.animenewsnetwork.com/news/2011-02-03/japan-animation-blu-ray-disc-ranking-january-24-30) hva (http://www.animenewsnetwork.com/news/2011-02-10/japan-animation-blu-ray-disc-ranking-january-31-february-6) som (http://www.animenewsnetwork.com/news/2011-01-20/japan-animation-blu-ray-disc-ranking-january-10-16) selger (http://www.animenewsnetwork.com/news/2011-01-15/japan-animation-blu-ray-disc-ranking-january-3-9) mest (http://www.animenewsnetwork.com/news/2011-01-06/japan-animation-blu-ray-disc-ranking-december-27-january-2) blir det ganske synlig. Gundam og moeblob ecchi-serier.

Hvorfor lage noe annet enn det publikummet vil se på og kjøpe? Er jo de som tar opp animen og ser på dagen etter som blir de som får med seg seriene. Og er det disse som kjøper seriene, så ser man hva det er de kjøper.

Tyblazitar
21st February 2011, 16:50
Selv om det er fremskritt med mindre ressurser nødvendig for å produsere noe betyr ikke dette nødvendigvis at kvaliteten til innholdet går opp, og da mener jeg ikke det visuelle. Jeg m ener at fokuset har sklidd så over i det visuelle at man taper ut på gode historier og troverdige karakterer, da det er færre ressurser nødvendige for å animere noe enn det er for å skrive gode historier. Om budsjettet til visuell fremstilling senkes lavere, hva skjer om budsjettet til lingvistene som ønsker å ytre seg gjennom gode dialoger og godt skrevne historier, med dynamikk i sceneskifter og tempo på handling som forandrer seg for å skifte stemning? Jeg tror ikke vi har blitt noe særlig mer mindre ressurskrevende når det kommer til å ytre fantasifulle historier, mens budsjetten kan tilsynelatende se ut til å reduseres her og. Har ingen måte å verifisere dette på heller, men jeg innbiller meg at normal økonomi-"logikk" sier at om noe skal koste mindre så skal det kuttes i alle ender.
Først; det er vel strengt tatt ikke nødvendig å være lingvist for å skrive bra dialog, vet ikke helt hvor den kommer fra. Det hadde for så vidt hjulpet med kilder, eller i det minste eksempler på hva du mener med at anime er blitt dårligere skrevet på grunn av budsjettkutt. Det at det er mye galt med hvem som blir betalt hvor mye i forhold til innsats i animebransjen er jeg enig i, men jeg tror ikke det har så mye å si for det endelige resultatet historiemessig.


Hvor er perler som Juuni Kokki, Monster, Seirei no Moribito, Ghost in the Shell: Stand Alone Complex, Mushishi og Legend of Galactic Heroes? Jeg har ikke trodd like mye på en karakter som Balsa siden jeg så Yang Wen Li lede en flåte romskip gjennom verdensrommet.

Jeg har dog lest om like troverdige karakterer i manga den siste tiden, og da i nyere manga som Spice and Wolf, 21st Century Boys, Vinland Saga og Kimi ni Todoke.
Ser du nevner både Seirei no Moribito og GitS:SAC som eksempler på bra anime; hvis man går ut fra at anime er blitt plotmessig dårligere som et resultat av at man betaler de som skriver den dårligere, hva synes du om Higashi no Eden, som også er lagd av Kenji Kamiyama? Eller Tytania, basert på bøker skrevet av Yoshiki Tanaka og regissert av Noburo Ishiguro? Og av mangaene du nevner, er da både Spice and Wolf og Kimi ni Todoke blitt animert, begge med to sesonger.


Som over; supply & demand. Det som selger, som får seere som kjøper produkter med pengestrøm som kommer med utenfor sendetidene, er det de vil lage. Jeg er ekstremt skjærende her med kammen min da det selvfølgelig finnes fans som ikke bare henger seg opp i hvor mye av undertøyet til som vises i DVD-utgaven opp imot det som ble sendt på TV, men om en tar listene (http://www.animenewsnetwork.com/news/2011-01-27/japan-animation-blu-ray-disc-ranking-january-17-23) over (http://www.animenewsnetwork.com/news/2011-02-03/japan-animation-blu-ray-disc-ranking-january-24-30) hva (http://www.animenewsnetwork.com/news/2011-02-10/japan-animation-blu-ray-disc-ranking-january-31-february-6) som (http://www.animenewsnetwork.com/news/2011-01-20/japan-animation-blu-ray-disc-ranking-january-10-16) selger (http://www.animenewsnetwork.com/news/2011-01-15/japan-animation-blu-ray-disc-ranking-january-3-9) mest (http://www.animenewsnetwork.com/news/2011-01-06/japan-animation-blu-ray-disc-ranking-december-27-january-2) blir det ganske synlig. Gundam og moeblob ecchi-serier.

Hvorfor lage noe annet enn det publikummet vil se på og kjøpe? Er jo de som tar opp animen og ser på dagen etter som blir de som får med seg seriene. Og er det disse som kjøper seriene, så ser man hva det er de kjøper.
Først av alt viser ikke topplistene at det kun er dårlig ecchi- og moeblob-anime som selger; det som selger mest er ting som Kara no Kyoukai og Ghibli-filmer. Med andre ord, om det hadde vært slik at alle bare lagde anime som lignet de som solgte best, hadde vi sett mange flere Mononoke-hime-kloner og serier av typen Katanagatari. Det er sant at K-on! og OreImo (begge serier jeg synes er svært bra, til tross for at nok mange avskriver dem tvert som moeblob) selger svært bra, og det kan nok være tendenser til at mer anime av de typene blir lagd nå enn før, men det betyr ikke at det ikke blir lagd "bra" anime lenger. Det blir lagd langt mer enn bestselgere, da det fortsatt finnes marked for mer seriøs anime. Se på Masaaki Yuasas prisbelønte arbeider som et eksempel; han lager svært spesiell anime som ikke selger særlig bra, men han fortsetter likevel å lage det, med resultater som mesterverket Yojouhan Shinwa Taikei fra i fjor.

Amaye
23rd February 2011, 12:45
Nei, anime har ikke blitt dårligere egentlig..
Ta for eksempel Fullmetal Alchemist Brotherhood.. Den er ganske så nye og den er en av de mest sette(ifølge MAL i allefall) animer.. Noe som tyder på at den er bra, ikke sant? Du har maaaaange perler fra "før tiden", men du har ganske så mange perler i "den nye tiden" også...

tommetass
24th February 2011, 11:24
Jeg må si at jeg ser begge punktene i grunn.

Jeg tror absolutt at da animé var voksende og nytt så var det mer rom for å promotere "de litt mer originale seriene/filmene" rett og slett fordi markedet fortsatt ekspanderte.
Nå begynner markedet mer å sette seg inn og folk i bransjen ser vel at det er visse titler og sjangere som selger bedre enn andre (ofte ecchi og fan-service saker) og derfor ser vi mer av disse.

Men, vi ser også at serier og filmer med god kvalitet kommer frem, selv om det er et hav av dårligere saker ute (ja her sier jeg direkte ut at ecchi og fan-service serier ikke, eller sjelden er av kvalitet).
Man må mest sannsynlig lete litt ekstra etter det, men det har man vel alltid måtte gjøre for å finne kvalitet? :ja:

Eksempler på nytt og bra:
Rec: http://anidb.net/perl-bin/animedb.pl?show=anime&aid=3656
Death Note: http://anidb.net/perl-bin/animedb.pl?show=anime&aid=4563
Fullmetal Alchemist Brotherhood: http://anidb.net/perl-bin/animedb.pl?show=anime&aid=6107
Hajime no Ippo & The Fighting - New Challenger: http://anidb.net/perl-bin/animedb.pl?show=anime&aid=129 & http://anidb.net/perl-bin/animedb.pl?show=anime&aid=6153
The Girl Who Leapt Through Time: http://anidb.net/perl-bin/animedb.pl?show=anime&aid=4151
The Place Promised in Our Early Days: http://anidb.net/perl-bin/animedb.pl?show=anime&aid=469

Xarien
2nd April 2011, 05:23
Hvis jeg som tidligere nevnt sammenligner 80tallets Robotech og dagens spinoff serier og mecha
serier, så vil jeg utvilsomt si at mange av dem har blitt mye bedre. Jeg var svært glad for å få se
Nyere serier i Macross serien. Frontier var veldig bra med mange gode plots og tvister. Musikken
har blitt MYE bedre siden den tidligere Macross serien, selv om vi ser at den fremdeles er en rød
tråd siden Lynn Minmay's dager :P

Robotech :
Do you remember love : http://www.youtube.com/watch?v=a7aMa92XZjE
My boyfriend is a pilot : http://www.youtube.com/watch?v=L1nP2vYO24k


Macross Frontier :
Battle-utgaven & full av Aimo : http://www.youtube.com/watch?v=HlYR1qqNVoI / http://www.youtube.com/watch?v=o4wK42f5mQA
What 'bout my star @formo : http://www.youtube.com/watch?v=iiVAWKYyIwI

Sammenligninger :
I begge seriene brukes musikken som "våpenet" mot de fiendlige ET'ene
Frontier er 47 år etter Macross, i 2059 og Ranka er som den nye Lynn Minmay - begge med kinesiske navn og begge jobber i en restaurant.

Her burde man da ha ett greit grunnlag for/imot gammel/ny anime. Og jeg synes at Frontier har bedre farger, grafikk, musikk og tykkere plott
og subplots enn den originale. Kjærlighet og intriger blomstrer i begge serier... men så var det sjarmen med det "gamle" da?

Det er som å sammenligne tidlig Disney fra 50årene med nymotens Ducktales - Ja, Ducktales er laget mye bedre, men hva forventer du etter
så mange år med forbedret industrimuligheter?! Men det gjør ikke de gamle seriene noe dårligere av den grunn, gjør det vel?

Tyblazitar
2nd April 2011, 14:08
Er ganske interessant å bruke Macross som eksempel, siden den har så mange forskjellige serier fra både 80-, 90- og 2000-tallet. Det som jeg finner særlig interessant er at Frontier ligner mer på originalen enn noen av de andre utgavene, ikke bare med åpenbare paralleller som Ranka/Lynn, men generelt i oppbygning og stemning. Det kan nesten virke som om de har prøvd en del forskjellig opp gjennom årene, og kommet til det punktet hvor de går tilbake til begynnelsen igjen. Macross 7, for eksempel, var en del mer tullete, hadde en ganske "monster of the week"-oppbygning, og mye mer JAM Project-aktig musikk. At Frontier visuelt ser mye bedre ut er jeg absolutt enig i, men om det nødvendigvis plottet er så mye bedre vet jeg ikke helt. Hvis du har sett Robotech i stedet for Macross er det kanskje ikke rart at du synes det, da Robotech er en amerikansk produksjon som blandet sammen flere serier og klippet seg til et eget plott. :p

Personlig liker jeg Frontier best av alt som er Macross, men med den originale serien (og filmversjonen av denne) som en god andreplass. En del av dette kommer nok fra at Frontier har fantastisk fin animasjon og imponerende effekter, mens originalen er fra 1982-83, så samme hvor bra den så ut på tiden, er det naturlig at det ikke er så imponerende i dag. Likevel går det fint an å nyte plottet, karakterene, musikken og alt det andre som er bra med den.

Xarien
3rd April 2011, 05:12
Tja, Robotech fra Harmony Gold var ett av mine første glimt av anime.
Tegnefilmer var det jo flusst av på den tiden, men japansk anime var
litt vanskelig å komme over som var dubbet tekstet den gangen.

Jeg husker flere andre serier og som var av japansk opprinnelse, men
dessverre husker jeg ikke titlene på disse etter 20+ år...

Jeg er derimot enig at Frontier er den beste av disse som jeg har sett
i den serien. Sitter og kikker på Basquash om dagene som er ganske så
morsom selv om jeg normalt ikke er noe stor fan av sport-basert anime.